Minstegaranti

I klimaforliket 2012 står det:

”Dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000. Andre virkemidler for å fremme nullutslippsbiler, slik som fritak fra bom- og fergeavgift, tilgang til kollektivfelt og gratis parkering, må sees i sammenheng med trafikkutviklingen i de store byene. I beslutninger om disse virkemidlene må lokale myndigheters synspunkter veie tungt.”

Minimumsgaranti – fritaket kan vare lenger

De gode nyhetene først. Forliket freder avgiftene for kjøp og bruk, det vil si engangsavgiften og momsen, frem til minst 2017. Det bør vare lengre også, og det åpner forliket for.

Det står blant annet også i forliket at

”Det må være lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, som hybrider, elbiler og biodrivstoff.”

ZERO har jobbet for at fordelene består til det er 100 000 nullutslippsbiler på veiene.

Kunne gått mye lenger

Partiene har i forliket gjort det mulig å kunne gjøre små endringer med bomavgifter og lignende, men summen av mål og tiltak gjør at det vil være vanskelig å oppnå målene man har satt seg, uten å fortsatt ha et insentivregime som vi har i dag.

Zero vil tro at det er vanskelig for en by som Bergen å tvinge nullutslippsbiler å betale bompenger nullutslippsbiler når byen sårt trenger å kutte lokalutslippene sine. Uansett vil disse ses på sammen med lokale myndigheter, og vi har enda ikke møtt stor motstand lokalt mot elbiltiltak. Motstanden er heller andre steder. Derfor har vi stor tro på at dette insentivene vil holde lengre. I tillegg sier Klimaforliket at avgiftene ytterligere vektlegge klimaegenskaper og lokal forurensning. 

Alt i alt er dette meget gode nyheter for alternative drivstoffer. Vi nærmer oss øyeblikket der bensin og diesel vil være det dyreste alternativet, men vi er ikke helt der enda. Unntatt på finnøy da : http://www.nationen.no/2012/06/07/politikk/klima/klimaforlik/finnoy/elbil/7482983/

Vår utregning viser at om staten stiller med 50% av kostnadene ved bygging av landstrøm for hurtigruten og 50% rabatt på nettariffen, vil det lønne seg å bytte fra fossilt drivstoff om bord til elektrisitet fra land.  Dette er sett i et 20 års perspektiv.

På seminaret «Landstrøm om bord – nærmere enn vi tror?» som ble avholdt 23. mai i Bergen, lanserte ZERO sin nye rapport om landstrøm i båter. Rapporten er en mulighetsstudie, der blant annet mulighetene for landstrøm for Hurtigruten er studert. Hovedforfatter var Olav Andreas Opdal, men takket være manglende Viderøe fly fra Namsos kom han ikke seg til Bergen i tide. Derfor måtte del-forfatteren – meg – holde presentasjonen av funnene i rapporten.

Flere selskaper og Bergen Havn selv har gjort forstudier for landstrøm-utbygging. Even Husby fra Hordaland Fylkeskommune pekte på utfordringene med utslipp fra havnen i Bergen. Inge Tangerås var opptatt av å få på plass landstrøm, men var avhengig av midler.

Høyspenningtilkobling av skip har nå kommet frem til en standard. Dette arbeidet ble ledet av nordmannen Ragnar Gjørven og han presenterte prosessen. Enn så lenge er det ingen standard på lavspenning.

Konklusjonene fra seminaret var entydige: Det er teknisk uproblematisk å ta i bruk landstrøm, men det koster penger. Og i noen tilfeller er standardisering en utfordring. Hvis det offentlige kommer med midler og det settes krav til landstrøm i flere havner vil dette raskt komme på plass.

Rapporten som ZERO laget ble finansiert av Transnova og ABB. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Maritimt Forum Bergen, Clean North Sea Shipping, Hordaland Fylkeskommune og Bergen og Omland Havnevesen.

Olav (imaginært til venstre i bildet) og Eivind Steen viser frem rapporten. Copyright Peter Tubaas, ABB. 2012

Rapporten kan lastes ned her: Landstrøm i Norge

Zero har fått æren av å være en del av juryen til Shell eco marathon. Shell Eco Marathon er en studentkonkurranse hvor målet er å kjøre så langt som mulig med minst mulig bruk av energi. Det finnes deltakere fra hele Europa og noen få fra Nordafrika. Totalt er det lag fra 23 land. Shell Eco Marathon setter energieffektivitet og alternativer drivstoffer i sentrum. Studentene viste enorm innsats og ekstremt gode kunnskaper om tekniske løsninger.

I tillegg var det flere priser i forskjellige kategorier som ble gitt ved siden av hovedkonkurransen. Jeg satt i Eco-design juryen som dømmer ut fra CO2 utslipp og material-valg. De nominerte sin største utfordring viste seg å være å faktisk fullføre en runde på banen.

Laget av tre og driftes av hydrogen 

Det vinnende laget fra Aston universitet i England lyktes i grevens tid. De hadde valgt hydrogen og brenselcelle til å drive bilen. Likevel var deres valg av tre og papp til å bygge bilen, ved hjelp av såkalt «honeycomb» teknikk. I tillegg kunne bilen flatpakkes. Ideen var inspirert av Ikea. Kort sagt hadde laget flere nytenkende løsninger som utfordrer bilindustrien til å tenke nytt.

Her er link til utdelingen: http://www.shell.com/home/content/ecomarathon/events/europe/for_media/news_and_media_releases/2012/day_four_20120519.html

Finnmark har et enormt vindkraftpotensial. Er det mulig å eksportere denne vindkraften i form av hydrogen med skip til Europa eller Japan?

Nytt ZERO-prosjekt basert på tidligere tenkte tanker

Det er et spørsmål ZERO planlegger å jobbe med de nærmeste årene. Marius Bornstein, teknisk rådgiver i transportavdelingen og fysiker har begynt å jobbe med denne prosjektideen. Vi har pekt på mulighetene før http://www.zero.no/publikasjoner/vindkraft-i-nord-norge og det samme har NOUen «Hydrogen som fremtidens energibærer» http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11.html?id=149967 og en vitenskaplig studie fra 2008:  http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360544208001692

Overveldende respons i Japan

I dag holdt jeg en presentasjon om dette prosjektet på en energikonferanse på den norske ambassaden i Japan i forbindelse med næringsminister Trond Giskes besøk i landet. Mottagelsen fra japanske aktører var overveldende. Mange tok kontakt etter presentasjonen og ønsket å få mer informasjon om prosjektet.

Næringsminister Trond Giske holder innledning

Innledning på seminar om hydrogen i Japan

HER KAN DU SE PRESENTASJONEN JEG HOLDT

Japansk gasselskap er interessert

Sammen med Bjørn Simonsen i HyNor hadde jeg også frokostmøte med Iwatani, Japans største gasselskap om dette prosjektet tidligere i dag. De var over seg av begeistring for prosjektet og ville gjerne at det ble satt i gang bygging av pilotanlegg så snart som mulig. De så en enorm etterspørsel etter hydrogen framover, og var på utkikk etter grønn hydrogen. De ønsket ikke å bruke skifergass til å løse energiutfordringene, av miljøhensyn.

Frokostmøte med Iwatani

Hydrogen til 10 millioner biler

Potensialet for hydrogenproduksjon fra nordnorsk vindkraft, grovt regnet, er nok til å gi drivstoff til 10 millioner biler, altså en åttendedel av den japanske bilparken. Hydrogen brukes også til industri, blant annet produksjon av solceller og annen industri.

Mange utfordringer

Det er mange utfordringer som må løses for at et slikt prosjekt skal kunne gjennomføres:

• For at dette prosjektet skal kunne realiseres er det avgjørende er at det er høyere betalingsvillighet for grønt hydrogen framfor hydrogen laget av fossil energi og at det blir dyrere å forurense.
• Naturhensyn og hensynet til samer og reinsdyrnæring i Finnmark ved utbygging av vindkraft
• Bygge et skip som kan frakte flytende hydrogen
• Og mange flere.

ZERO på jakt etter prosjektpartnere

ZERO ønsker både japanske og norske partnere i dette prosjektet. Vi er på utkikk etter norske prosjektpartnere innen forskjellige deler av dette prosjektet – shipping, vindmøller, kommuner, myndigheter, elektrolyse-selskaper m.m. Første skritt er å lage en mulighetsstudie og legge grunnlaget for at dette faktisk kan bygges.

Kjenner du til noen som kan være interessert i et slikt prosjekt? Ta kontakt! marius.bornstein@zero.no eller goril@zero.no.

Jeg får ofte spørsmål om når hydrogenbilene kommer, når jeg er i møter med politikere, byråkrater eller bedrifter som vil gjøre sin egen bilpark miljøvennlig. Selv stiller jeg spørsmålet så ofte jeg kan til bilprodusenter. Svaret er oppmuntrende.

2015

I 2009 skrev ni bilprodusenter under på en avtale om at hydrogenbilene skal være kommersielle i 2015. (link) http://www.greencarcongress.com/2009/09/automakers-fcv-20090909.html#more

Når vi snakker med bilprodusenter, som Bjørn Simonsen fra HyNor og jeg gjorde i går, bekrefter de på nytt dette målet. Men hva betyr det at bilene er kommersielle i 2015? Og hva trenger samfunnet å gjøre?

100 % nullutslippsbiler skjer ikke over natta

Å bytte ut biler med forbrenningsmotor til nullutslippsbiler, om det er batterielektriske biler eller hydrogenelektriske biler, vil ta tid. La oss si at en gjennomsnittlig bil varer i 15 år. I Norge er dette lenger. Men uansett, la oss anta 15 år. Det betyr at bilene som selges i år, fortsatt vil være på veiene i 2027. Om 100 % av solgte biler er nullutslippsbiler fra 2015, vil vi ha en 100 % nullutslippsbilpark i 2030. La oss si at halvparten av solgte biler i 2015 og utover er nullutslippsbiler. Da vil vi kun ha nullutslippsbiler i 2045. Skal alle biler være nullutslipp i 2050, må den siste fossilbilen selges i 2035.

Hva bør samfunnet gjøre?

Vi spiste middag med bilprodusentene etter møtet vi hadde med dem i går. Der fortsatte vi selvsagt diskusjonen om hva det innebærer at bilene kommer i 2015 og hva skal til for at det blir store volum. Bilprodusentene sier at det trengs utbygging av hydrogenstasjoner. Og sier at de trenger kunder til bilene. Uten at markedet er klart for å kjøpe bilene, kan vi ønske oss mange hydrogenbiler på veiene, men det vil ikke skje. Derfor er insentiver som gjør det mer attraktivt å kjøpe en hydrogenbil heller enn en bensinbil viktige. Honda fortalte at de hadde forskjellige scenarioer for utrulling av bilene, basert på om det var et sterkt press fra samfunnet og markedet for disse bilene eller ikke.

Selv om pumpeløsningen på bildet er smart, håper vi tradisjonelle bensinstasjoner som denne er overflødige om 30 år.

Mange bidrar

Det som gjør det så spennende å jobbe med nullutslippsbiler, er at det er mange som må spille på lag for at vi skal få det til. Hvem trenger å gjøre hva?

-          Bilprodusenter: Produsere og selge hydrogenbiler

-          Politikere og myndigheter: Fortsette å støtte bygging av hydrogenstasjoner og sikre incentiver for å sette markedet i sving.

-          Konsumenter: Aksept av ny teknologi i markedet er avgjørende. Den norske responsen på elbiler vitner om at nordmenn er klare for ny teknologi og også kan være klare for hydrogenbiler.

-          Næringsliv: Se muligheter knyttet til hydrogenstasjoner og se at det vil bli avkastning, men ikke i starten. Det nyoppstartede selskapet Hydrogen Operations (HyOp) er veldig positivt. http://www.ta.no/motor/article6050375.ece

ZERO og HyNor er blant de aktørene som jobber for at alle disse aktørene skal snakke sammen og dra i samme retning.

Når kommer hydrogenbilene? Det kommer an på hva vi gjør!

I 2015 er hydrogenbilene kommersielle. Det vil si at de kommer til salgs i utvalgte markeder. Hvor mange biler som kommer til salgs og til hvilken pris i 2015 avhenger av at Tyskland, Japan, Norge, USA og andre land legger til rette for disse bilene. Politisk sett innebærer det at landene har incentiver for salg av hydrogenbilene og at det bygges ut flere hydrogenstasjoner.

2015 er bare starten. Hvor raskt teknologiutvikling skjer, er ikke noe en kan regne seg fram til, men avhenger av samfunnet og markedet. Og det handler om hvilken risiko bilprodusentene føler at de tar når de starter å selge hydrogenbilene. Hvilke signaler som sendes fra flere på samme tid er derfor avgjørende. Vi går spennende tider i møte!

ZERO og HyNor er i Japan for å ha møter med bilselskaper og energiselskaper om hydrogen og for å holde foredrag på en energikonferanse som den norske ambassaden arrangerer i forbindelse med et besøk fra Næringsminister Trond Giske denne uka.

Vil hydrogen noen gang bli kommersielt?

Et av spørsmålene jeg fikk på møte på den norske ambassaden i dag er om hydrogen noen gang kommer til å bli kommersielt siden Statoil har trukket seg ut av det. Mange ser på det som det endelige signalet på at hydrogen ikke var det riktige å satse på. Det er feil. Det er riktig at de som setter opp og driver en hydrogenstasjon i dag ikke tjener penger på det. Og det er selvsagt medvirkende til at Statoil ikke vil drive med hydrogen.  Men Statoil har sagt at de satser på oppstrømsaktivitet. Hydrogen er en nedstrømsaktivitet og passer således ikke inn i Statoils strategi. Får vi opp volumet, altså antallet hydrogenbiler og hydrogenbusser, så vil de som satser på hydrogenstasjoner tjene penger. Om 10-15 år vil noen tjene penger på hydrogenstasjoner hvis vi gjør ting rett nå.

Hva innebærer det å gjøre ting rett nå?

-          Offentlige myndigheter i Norge og andre land må fortsette å gi støtte til hydrogenstasjoner. Dette er ikke lønnsomt i dag og derfor er det behov for at fellesskapet trår til for at vi skal kunne bytte ut det forurensende drivstoffet vi kjører med i dag.

-          Fordelene for nullutslippsbilene må beholdes inntil det er 100 000 av dem på norske veier. Hydrogenbiler har de samme fordelene som elbiler har i dag. Det er en av grunnene til at Toyota sier at Norge er et svært viktig tidligmarked for dem , kanskje pri 1.

Nytt hydrogenselskap opprettet

Samtidig mens vi er i Japan, skjer det spennende saker i Norge. I går sendte Hydrogen Operations (HyOP) ut en pressemelding i går om at de har signert en avtale med Statoil om å overta hydrogenstasjonene deres i Oslo, Drammen og Porsgrunn. HyOp er et selskap som skal eie og drive hydrogenstasjoner.

Og hydrogenrådet, der jeg sitter, legger fram sin handlingsplan i dag. Mer om det seinere.

Hydrogenbiler til salgs i 2015

Nå skal jeg videre på møte med Toyota, Nissan og Honda for å fortelle om status for hydrogen i Norge og høre om deres planer for hydrogen videre. Hirose fra Toyota møtte Trond Giske tidligere i dag og han var klar på at deres hydrogenbil kommer til salgs i bilbutikker i Europa i 2015. Hvorvidt det blir i Norge, kommer an på om vi fortsetter satsingen på hydrogenstasjoner og om fordelene består.

Det er alltid lærerikt å komme seg ut av kontorene våre i Oslo og se hva som skjer innen klimaarbeid rundt omkring i Norge. Teknologiske endringer åpner nye muligheter for kutt. Spesielt gjelder dette i kommunesektoren. I januar var vi i Tynset, en klimaspydspisskommune.

Valget av Tynset var ikke tilfeldig. Kommunen er del av et pionerprosjekt vi nettopp har landet. I løpet av fire år skal vi sammen få fram gode klimaløsninger i kommuner. Kommunen tar prosjektet på strak arm. Bersvend Salbu, ordføreren i Tynset, møtte oss på stasjonen sammen med lokalavisa.

Hentet fra nrk.no

Visste du forresten at Tynsets rådhus er kåret til Norges styggeste bygg?

I løpet av dagen diskuterte vi både lyntogutredning, elektrifisering av den dieseldrevne Rørosbanen, bygging av nye, energieffektive bygg og – selvfølgelig – elbiler.

Vi ble enige om at kommunen burde teste ut elbiler. Funker elbilene i kulda på Tynset? Rådmannen for eksempel kjører til og fra jobb 4 mil hver dag og kan derfor klare seg fint med en elbil.

Det er ofte en bekymring hos brukere om at elbil bryter sammen i kulda. Det  trenger ikke stemme. En av tingene som er så bra med prosjektet i Tynset er at vi får testet ut om våre løsninger fungerer i praksis.

Hovedformålet med turen var å bli enige om hva i prioriterer videre. Gjennom møter med teknisk sjef, ordfører, rådmann, varaordfører og flere erfarne personer i kommuneadministrasjonen ble vi enige jobbe med følgende:

• produksjon av biogass
• energisparing i bygg
• passivhus eller plusshus
• gårdsvindmøller

Her er ordfører Bersvend Salbu i Tynset kommune. Kilde: sv.no

Ordfører Bersvend Salbu er fokusert på å skape entusiasme rundt klimaløsningene og vi kunne ikke vært mer enig.

Neste skritt i kommuneprosjektet leder til Bergen. Der skal vi bl.a. feire overleveringen av den første av seksten klimabiler kommunen skal ta i bruk. Tynset satte en høy standard for det videre arbeidet. Hvis resten av kommunene følger opp på denne måten, kommer prosjektet til å endre hvordan vi tenker om klimakutt i kommunene.

Et par dager på bilmessen i Genève viser en god del ting. Nåtiden er fossil, bilproduksjon handler om å selge biler som finnes i dag og fornybar teknologi som fungerer for biler, finnes allerede i dag. Det handler om å gjøre det lønnsomt å selge hydrogenbiler, elbiler eller biodrivstoff. Eventuelt å gjøre det veldig vanskelig å selge de fossile bilene som i dag dominerer. Det er rammevilkårene til politikere både i Norge og i Europa som legger føringer på dette.

Flere produksjonsklare lanseringer

Selv med et overveldende fokus på fossile biler, er vi i ZERO positive fordi lanseringene som kom er veldig spennende og lover godt for den utslippsfrie bilfremtiden. Det var færre elkonseptbiler, men desto flere ekte lanseringer, det vil si elbiler som skal masseproduseres og selges i en vanlig bilbutikk. Spesielt var Renault Zoë og Tesla Model S spennende i så måte. Tesla Model S er allerede forhåndsbestilt av mer enn en håndfulle elfreaker (kanskje bussfelt-entusiaster?). Den kommer på slutten av året.

Her skal det pusses for sjefen kommer snart. Tesla Model S med rekkevidde opp mot 500 km

Renault Zoë kommer forhåpentligvis til Norge neste år eller 2014. Den har en rekkevidde offisielt opp mot 200km. Det blir spennende. Sammen varebilen Kangoo og den bittelille bilen Twizy leverer Renault elbiler for mange forskjellige behov.

Renault Zoë skal ta bybilmarkedet i Europa.

En annen Nissan Leaf konkurrent er Ford Focus Electric. En bil med rekkevidde opp mot160 km. Kjøreegenskapene ligner litt på Nissan Leaf. Hvis prisen også blir konkurransedyktig når den kommer til Norge kan dette bli veldig spennende.

Gøril og Eivind var enige om at Focus Electric fungerte bra på "flata" og i venstresvingen. Vi testkjørte på en oval bane.

Nissan kommer med en spennende elvarebil neste år. Konseptbilen heter e-NV200. Det heter kanskje produksjonsmodellen også?  Den er bygget på samme lest som Nissan Leaf. Vi kan se likhetene. e-NV200 blir en konkurrent til elvarebilen fra Renault, Kangoo heter den.

e-NV200 erstatter forhåpentligvis NV200 helt på veiene

Ladbare hybridbiler

Det var en drøss med ladbare hybrid-lanseringer, ikke alle var produksjonsklare eller besluttet at de skulle produseres Vi nøyer oss med å vise frem den som ble kåret til årets bil 2012 i Europa: Opel Ampera. Denne kan gå på ren elektrisitet mellom 60-80 km før bensinmotoren overtar.

Opel Ampera smiler til deg.

Hydrogen

På hydrogenfronten regjerer fortsatt konseptene totalt, men flere bilprodusenter lover å masseprodusere i 2014-15. Vi venter en reformlusjon. Hydrogenbilene som nå lanseres er elbiler hvor elektrisiteten blir produsert om bord av hydrogen og luft.

De asiatiske gigantene Toyota og Hyundai satser hardt på hydrogen. Hyundai sin ix35 kompakt SUV, testkjører ZERO i Oslos gater (og landeveien, sjekk Bjørnars rekordtur på 500km på en tank). Toyota Europa-debuterte sin FCV-R (R står for reform OG revolusjon. J

Toyota FCV-R

FCV-R. R står for revolusjon og reform. Revolusjonen er i bokstavene foran FCV - Fuel Cell Vehicle. Reformen er i designet (Prius light?)

Hyundai ix35 Fuel Cell Electric Vehicle. Rekkevidden er minst 500km.

Lite snakk om biodrivstoff.

Volkswagen lanserte en biogass-versjon av sin nye småbil, Up!

Volkswagen Up! på biogass. Om et års tid kommer den i elektrisk versjon også

Å følge med på fremover

Mercedes lanserte en ”snasen” ny A-klasse. I fjor høst kom den nye B-klassen. Begge disse er i dag fossilversjoner, men spørsmålet er: Vil Mercedes lage en el-versjon av A-klassen? Det ligger i planene deres i allefall.

Den nye A-klassen er fossil, men det er ikke helt utenkelig at denne kommer som elbil om ett til to år.

Den nye B-klasse skal etter planen selges som hydrogenbil også. I Geneve ble den presentert i ladbar hybridversjon.

Mercedes med rekkeviddeforlenger. Snart også med hydrogenmotor. 10 testbiler på hydrogen ruller på veien i Oslo-området nå

Mia Electric. Norgesaktuelle snuser på hydrogen. Sier de skal masseprodusere en større hydrogenbil i 2014.

Mia har en konseptelbil med hydrogen-rekkeviddeforlenger. Mia Electric tenker på en ny måte. Vi bør finne en kortere måte å beskrive teknologien på. #hydrogenrekkeviddeforlenger

Vi lar bildene tale for seg selv ispedd litt informasjon.

Smart Electric

Smart Electric kommer til sommeren. Her er en pimpet versjon fra Brabus. Rekkevidden skal være på 150km

Kia Ray EV

Kia Ray Ev. Vi er usikre på om denne kommer på norske veier.

Volvo V60 plug-in Hybrid

En gjerrig plug-in Diesel hybrid fra Volvo. V60 med utslipp på 49 gCO2/km og bruker 0,19 liter på mila.

Suzuki Swift

Suzuki Swift med Rekkeviddeforlenger. Enn så lenge er dette kun et konsept.

BMW i3 og i8

Neste år kommer BMW i3 til salgs. En bybil med frekt design og helelektrisk drivlinje. Rekkevidden skal visstnok være mellom 150 og 200 kilometer.

BMW med et plug-in konsept for sportssegmentet. i8 skal etter planen produseres fra 2014

Honda Clarity

Honda Clarity er noen år gammel nå, men teknologien er meget spennende. Det har vært stille fra Honde på hydrogenfronten, men det ligger an til at de også vil levere hydrogenbiler i 2015. Rekkevidden på Clarity er beregnet til 380 km før den fylles opp igjen like fort som en vanlig fossilbil

Exagon Motors

Denne franskmannen vil kjøre helelektrisk i ca 300 km før du må lade. Prisen gjør at bilen ikke er for alle: 300 000 euro.

Koenigsegg Agera

Vi må ha med en flexi-fuel bil. Hva er da bedre enn verdens raskeste bil fra 0 til 300 tilbake til 0 igjen? Denne har godt over 1000 hestekrefter og bioetanolen gir motoren ekstra effekt. Prisen smerter.

Toyota Ft-Bh

En veldig gjerrig plug-in hybrid konseptbil fra Toyota. Vet ikke om den noen gang kommer i produksjon

Fisker Karma

Den nye Bieberbilen. Fisker Karma er ikke for hvermansen den heller, men den kan kjøre ca 50 kilometer utslippsfritt før bensinmotoren tar over

For å se hva som finnes på det norske bilmarkedet kan du ta en titt på klimabiler.no.