Mange uttrykker bekymring for at batterier for elbiler skal komme på avveie, og at tungmetaller skal komme ut i naturen. Moderne batterier inneholder ikke store mengder tungmetaller, og det er ingen grunn til at de skal komme på avveie.

Batterier er spesialavfall, det er også biler, og også elbilenes batterier. Vi ønsker ikke at folk skal legge dem fra seg biler i naturen. Den åpenbare grunnen er jo at materialene kan gjøre skade i naturen, både som visuell forsøpling, og ved å slippe ut spillolje og andre stoffer. Den andre grunnen til at biler og batterier skal leveres forsvarlig er at de inneholder store mengder materialer som er ressurser. Elbilens batterier inneholder både aluminium og kopper, i tillegg til litium og sjeldne metaller. Disse materialene kan brukes på nytt, eller i andre sammenhenger. Men elbilens batterier kommer ikke til å gå rett fra bilen til resirkulering. Når bilen og batteriet er gammelt, kan batteriet fortsatt brukes til andre ting. Toyota er en av de første bilprodusentene som har så gamle biler med batterier, at de har begynt å komme i retur. De jobber med en løsning hos sine forhandlere i Japan der solcellepaneler brukes sammen med gamle batterier for å spare energi. Der vi bruker batterier også i dag, som backup på sykehus, og i basestasjoner til mobiltelefoner, kan vi mange steder bruke batteriløsninger som stammer fra brukte elbiler. Slik kan elbilbatteri få to liv, før de går til resirkulering. Storstilt retur av elbilbatterier ligger noen år fram i tid. Ikke alt er på plass ennå, men våre systemer for håndtering av gamle biler er godt i Norge, slik at alt ligger til rette for forsvarlig håndtering av elbilbatterier.

Batteriet i en Nissan Leaf. Bilde: Nissan

I Norge selges flere elbiler enn i noe annet land, sett i forhold til befolkningen. Det har skjedd fordi vi har hatt sterke økonomiske virkemiddel rettet mot elbiler spesielt, og biler med lavere utslipp generelt. Det har vært mulig fordi vi har hatt høye avgifter på fossile biler. I ZERO jobber vi for at elbiler skal erstatte biler med fossilt drivstoff. Det gjør vi fordi vi ikke tror at privatbilen helt vil kunne erstattes av kollektivtrafikk og endret arealbruk i de nærmeste tiårene. Likevel er det viktig at en omlegging til elektriske biler ikke unødig kommer i konflikt med mål om økt andel reiser på kollektiv transport, sykkel og gange.

Gjennomsnittsutslippet per km fra nye biler har gått ned de siste årene, og Norge har satt som mål at gjennomsnittstallet er 85 g CO2/km i 2020, EU har satt målet til 95 g. Finansminister Sigbjørn Johnsen påpeker 20. februar i VG, at de totale utslippene av klimagasser ikke har gått ned i Norge. Heller ikke utslippene fra personbiler, selv om utslippene av CO2 per kilometer er mindre på nye biler. Johnsen mener det er fordi vi blir flere, men økningen i antallet biler i Norge, er større enn befolkningsøkningen, siden 2006. Mangelen på resultater i form av nedgang i utslipp av CO2 fra privatbiler skjer fordi vi har flere biler, kjører lenger. Mer effektive bensin- og dieselbiler er ikke tilstrekkelig for å redusere utslippene fra denne sektoren.

Kilde:ssb.no

Alt tyder på at vi framover må redusere antallet tradisjonelle personbiler per innbygger, av hensyn til luftkvalitet, støy, klimagassutslipp, og arealbruk på veier og i byene. I tillegg må de bilene som selges være uten utslipp. Analysen fra Vista, som Johnsen viser til, påpeker at utvalget av nullutslippsbiler har vært begrenset de siste årene. Utvalget vil bli bedre, og vi skal fase inn flere elbiler, ladbare hybridbiler, og hydrogenbiler, på bekostning av fossilbiler de neste tiårene.

Siden 2006 har avgiftene per bil gått ned med omtrent 40 000, i følge den samme rapporten. Provenyet, altså inntekten til staten fra bilene, har langt på vei blitt opprettholdt, siden vi har solgt mange flere biler. Det er problematisk. Vi faser inn mer effektive fossilbiler, og også elbiler, og baserer det på et virkemiddel som gjør at vi må selge flere biler. Da forsvinner effekten av fossilbiler med lavere utslipp per km. Det kan også føre til at vi gir avkall på et av de sterkeste virkemidlene vi har, nemlig avgiftene, for å oppnå små forbedringer i utslipp fra hver bil på kort sikt. Hvis avgiftene går ned, vil det være mindre mulighet til å gi avgiftskutt som monner i framtida, for å innfase f.eks. hydrogenbiler. Det må lønne seg å velge nullutslippsbiler i stedet for fossilbiler, både nå og om 10 og 20 år. Det må vi få til, samtidig som at vi gjør andre reiseformer mer attraktivt på bekostning av individuell transport i bil. Da må vi sørge for at vi samtidig bruker måltall som gjør det mulig å styre i riktig retning. Utslipp per bil betyr ikke så mye, hvis de totale utslippene ikke går ned!