Elbilferie- en oppsumering

Ferien er over, og arbeidet kaller, så da er det på tide med en oppsummering. Etter nesten 900 utslippsfrie km, hvordan har ferien vært? Hva har vi lært? Mener vi fortsatt at bilferie med elbil er en god ide?

De siste to dagene av ferien beveget vi oss fra Kritiansand, via Lillesand, Risør og Brevik tilbake til Oslo. Kristiansand er en fin by, og med mange elbiler, mange flere enn det er ladeplasser. Vi tok turen derfra til Risør. Det er mulig å kjøre i ett strek mellom Kristiansand og Risør, men alltid hyggelig med et stopp på ferieveien, så vi valgte oss Lillesand.
Lillesand er et idyllisk sted, klart vann, hvite sørlandshus, sol og roser. Men byen har en mangel: det finnes ingen ladepunkter der. Heldigvis, siden vi ikke trengte å lade på veien gikk det bra. I Risør var det flere steder å lade, men jeg tror ikke ladestolpene er så mye brukt. Da vi åpnet laderen i sentrum bak NAV kontoret fant vi spindelvev og døde edderkopper. Det fungerte uansett som det skulle! Og all ære til Risør som har satt opp flere stasjoner, også en ved kommunehuset.

Lenge siden noen hadde brukt denne laderen i Risør

Så kom feriens egentlig nest siste dag. Vi skulle kjøre fra Risør til Seljan, sove der og innover tidlig neste morgen for å levere bilen. Det regnet da vi dro fra Risør, og det var spådd regn resten av dagen og neste dag. Vi så for oss å sette opp telt i regn, bare for å sove og dra tidlig neste morgen, i regn, inn til Oslo. Hva gjør man da når man egentlig vil gjøre om planene og kjøre helt til Oslo, men så har man elbil og det kanskje er litt for langt? Kunne vi komme oss til Oslo på en dag? Vi bestemte oss for å prøve. Vi skulle møte min tante og hennes famille som var i Brevik med båt, og kunne lade der noen timer. Regnet stoppet og vi nøt sol, is, båt og familie, mens bilen ladet. Så kom utfordringen. Vi lokaliserte nærmeste hurtiglader (redningen for elbilister som vil gå utenom planen), noe som ofte er langt unna når man befinner seg i Telemark. Vi gikk inn på klimabiler.no og fant en i Moss. Planen var klar. Vi kjørte til Horten, tok ferga over (elbil er jo gratis på ferga), kjørte opp til Marché på Rygge, fikk oss litt god middag mens bilen ladet. 20 min senere var vi klare for siste etappe inn til Oslo. Det ordna seg, vi slapp unna telt i regnvær og la bak oss hele 220 utslippsfrie km på en dag, uten rekkeviddeangst.

Kø ved hurtigladeren i Moss

Hva har vi lært av en sommerferie med elbil?

Elbil på familieferie krever planlegging, men egner seg utrolig bra. Vi har opplevd en hel masse, sett mange flere steder enn vi ville sett med vanlig bil. Vi sparte ca 2500 i bensin, bompenger og parkeringsavgifter, samtidig som vi ikke har forurenset det gran langs norske veier. Det var kun sutring og misnøye fra Nora for formye kjøring en gang. Vi kunne enkelt lade over natta hver natt. Det morsomme er at vi har møtt mye spørsmål og entusiasme langs veien. Og vi kan vel konkludere med at elbilferie med familien er en veldig god og engasjerende ide, og kan absolutt anbefales. Du bør prøve! Her er oversikt over hvilke biler du kan bruke om du vil feriere utslippsfritt: www.klimabiler.no

Norges langste elbil-ferie dag 5!

Ja, dagen i dag har vi tilbragt inne i dyreparken i Kristiansand, og bilen har stått utenfor på en av ladeplassene, sammen med sine elbil venner. Nora, og vi og, har frydet seg over dyrene fra Afrika. Og synes den store geita (eller gaselle som det vel egentlig heter, det er jo ikke så lett når man er så liten).

Nora sine to menneskedrevne fremkomstmidler

Vi har også vært i Kardemomme by, og prøvd å lære Nora den viktige Kardemomme loven. For det er viktig, man skal ikke plage andre. Og heller ikke med co2 utslipp, om man kan unngå det. Der det finnes en utslippsfri løsning, bør man bruke denne. Kommuner og fylker bør legge til rette for at ennå flere kan være snille og greie, gjennom å bygge ut fylle og lade muligheter. Så ennå flere kan bruke elbil, hydrogen eller biler på biodrivstoff. Vi kunne ikke tatt denne ferien med en hydrogenbil, ikke fordi det ikke finnes, eller fordi den ikke går så langt, nei rett og slett fordi det ikke er noe sted sør for Skien hvor vi kan fylle. Så inntil hydrigenstasjoenen kommer opp er det lettest med en bil på strøm.

Morgenstund på Roligheden Camping

Under ferien har jeg lagt merke til at elbil er blitt noe mer vanlig, og det er flere som lurer på ting. Er interessert, tenker kanskje å skaffe en selv. Og campingene fikser lett lading. Mange vet hvor man finer ladestasjoner om man spør. Alle parkeringsvaktene på dyreparken var godt informert. Dette er en del av den utslippsfrie fremtiden, der man kan kjøre bil uten å plage andre og for øvrig kan gjøre som man vil.

Norges lengste elbil-ferie dag 4

Zero jobber etter et viktig prinsipp: «det finnes et utslippfritt alternativ for alt», og vi prøver alltid å dytte grensene for hva som kan gjøres utslippsfritt .Plast, skipsfart, oljeutvinning. Så hvis man da skal dra på ferie, finnes det et utslippsfritt alternativ? I tillegg til toget og sykkel? ja. Elbil ferie! Men er det mulig? Vi bestemte oss for å prøve det ut, og jeg og familien var de heldige.

Nå er vi kommet til feriens dag fire, og jeg vil si: det er mulig! Og som jeg alt har skrevet, det har til og med mange fordeler. Jeg tror vi har passert bomringer fire ganger bare i dag, gratis. I går var vi i solrike vakre Grimstad, og nøt godt av gratis parkering med lading i vannkanten. I dag var vi i Mandal, og parkeringen var full, men ikke elbilplassene, som i tillegg var gratis. Mandal Parkering fortjener skryt. Service innstilte og hjelpsomme sørget de for at vi fikk låne et ladekort (her på Sørlandet har de nemlig laget et system hvor man trenger spesielle ladekort for å få tilgang på lading), fikk strøm, og at laderen fungerte som den skulle. Elbil har Mandal Parkering jommen også, det kan flere parkeringsselskaper lære av.

Gjennom de skjønne gatene i Mandal

De siste to dagene har vi ikke hatt så lange distanser vi skulle kjøre, og har isteden kunnet nyte stedene vi har vært. Vi har likevel tilbakelagt ytterligere 300 uslippsfrie km. Vi prøvd hurtigladeren i Kristiansand, sett på fisken i havna i Grimstad, utrolig klart vann! Funnet blåbær på Roligheden Camping og kost oss en regnfull dag i Mandal. I morgen går turen til dyreparken.

Nora fant blåbær på Roligheden Camping i Kristiansand

 

Norges lengste elbil-ferietur dag 2!

I dag skulle vi ikke så langt som i går. Ruta gikk fra Kragerø via Arendal til Grimstad. Solen skinte og feriefølelsen kom sigende på. Campingferie med elbil kan anbefales av mange grunner. La meg bruke dagens post på å liste noen.

  1. Kanskje viktigst: Null utslipp! Du kan kjøre rundt og nyte Norge, uten å bidra til økte klimaendringer. Bare å vite det gjør ferien bedre.
  2. Du har en grunn til å stoppe i byer og små steder du passerer: lading. Så da får du sett mange flere steder du ellers ville kjørt rett forbi. Veldig fornøyd med våre to timer i Arendal i sol.
  3. Du kan ikke kjøre så mye, fordi du ikke kan kjøre mer enn 12-16 mil i gangen. Da får du mer tid ute i sola! Og blidere barn (og voksne) man er jo ikke på ferie for å sitte inne i en bil. Men har med bil for å komme seg rundt. På flotte dager som i dag er elbil en kjempefordel!
  4. Du sparer penger: Ingen bom penger, gratis på riksveifergene, ingen bensin eller diesel, nesten alltid gratis parkering
  5. Du må planlegge bedre, så campingen har plass til deg når du kommer frem, du kjører deg ikke vill og det blir mindre stress. Og så har jo alle campinger mange strømuttak satt opp for bobiler og den slags så telting og elbilferie passer perfekt sammen!
  6. Du kommer i snakk med mange mennesker på en positiv måte, bare fordi de er interessert i bilen din, og har spørsmål. Eller vurderer å skaffe seg en selv.
  7. Du kan kjøre forbi andre stressa feriefolk når felles-ferien er over og det er kø, legge deg ut i bussfila og suse forbi.

Norges lengste elbil-ferie dag 1!

Da er første dagen av elbil ferien over. 230  utslippsfrie km tilbakelagt (med litt joks siden vi kjørte oslo-Moss i går, så bare 170 km i dag). Det har vært en spennende dag. Vi har kjent på rekkevidde angsten, lært hvor ladestasjonene finnes og satt opp nytt telt på første forsøk.

Første etappe i dag var Bastøferga, det er nok ikke mange elbiler som reiser med den til vanlig, for vi måtte fortelle at vi ikke trengte betale. Så bar det til Sandefjord. Der fant vi den ene ladeplassen de har i sentrum. Som var på en bensinstasjon og nesten helt okkupert av utleietilhengere. Men mannen inne på bensistasjonen var hjelpsom, tydligvis folk som har spurt før. Kanskje er det en del som lader der? Det er jo bare 8 ladestasjoner i hele Sandefjord kommune.

Vi tenkte først å kjøre i ett strek til Kragerø, dagens mål, men fant ut at det var lurest å stoppe og lade på veien for å være på den sikre siden. Vi benyttet derfor muligheten til å ta en tur til Skien. Men der var det jommen ikke lett å finne de ladeplassene som var merket! De lå ikke der de skulle i forhold til kartet, og vi endte opp på Herkules kjøpesenter. En av ladestasjonen fant v i ikke seinere heller, tre sjekket vi ikke om igjen, og to fant vi litt unna der de var merket på kartet. Her er det et forbedringspotensial Skien! Hva med bedre merking og kanskje skilting?

Så, etter middag var det på tide å komme seg videre, og vi tok sjansen. Inntil bilen kunne fortelle oss at vi kanskje ikke kom til å komme frem. Da fikk vi gått en tur langs Brevik sundet., og når vi kom oss på veien igjen fikk vi kjenne på rekkevidde angsten. Batteriet gikk nedover og nedover, og vi nærmet oss ikke helt fort nok. Så begynte batteriet å blinke på 13 km og vi hadde 8 igjen til vi var fremme. Heldigvis var det mye nedover, og vi kom frem med et nødskrik. 10 km igjen. Og som på alle campingplasser var det nok av strømuttak, og hjelpsomme verter. Så nå lader bilen ved Kragerøfjorden Camping. Telt er satt opp, Nora (1,5 år) har lært å si elbil og første dag av elbil ferien er over.

Look to Sweden!

Biogass er et naturlig og klimasmart valg for bybusser, så hvordan skal vi få flere busser i Norge over på biogass?
Tirsdag var jeg på seminar om biogassbusser rundt Østersjøen. I tre år har partnere fra Østersjø-landene samarbeidet i prosjektet «Baltic Biogass Bus» for å få opp antall biogassbusser og produksjonen av biogass for kjøretøy.

Samspill mellom mange aktører
Ikke overraskende er svenskene kommet lengst. Stockholm presenterte hvordan de gjennom godt samspill mellom
• ambisiøse myndigheter,
• energiselskap,
• aktører som var villige til å investere i biogassanlegg og
• god planlegging fra kollektivutbyggerne
har fått til en bit-for-bit-utbygging og opptrapping av biogassbusser, som har gått på biogass fra første stund.

Fossilgassbusser klimaforurenser mer enn dieselbusser
Her i Norge har vi flere gassbusser i drift, og intensjoner om biogass, men få biogassbusser. Vi trenger sårt å få opp produksjonen av biogass. For fossilgass er ikke løsningen, bare en et nytt fosslit drivstoff.
Fra VIT i Finland kunne vi lære at fossilgass-busser slipper ut mer CO2 enn dieselbusser fordi motorene er så mye mer ineffektive.

Politikerne må satse
Konklusjonen fra prosjektet og seminaret var klar: Det er helt mulig å få til en stor innfasing av biogassbusser, det finnes både teknologi og et enormt uutnyttet biogass-potensial i alle landene som var med.
Det som trengs er godt samarbeid mellom beslutningstagere nasjonalt, på fylkesplan og kommuneplan. Og politikerne må være ambisiøse og tørre å satse. Da kan vi få til et samspill mellom tilbud og etterspørsel og få opp produksjon på biogass.

Look to Sweden!
Her bør Norge se til Sverige og lære av deres arbeid i Stockholm. Heller ikke de er i mål, men de er kommet uendelig mye lengre.