Hver morgen tar jeg buss til Oslo fra Asker og ser, i likhet med Geir Ramnefjell (Dagbladet, 28. 1.) mange elbiler i kollektivfeltet. Men jeg ser også et transportsystem i krise: Fossilbiler i påkjøringsrampen står i kø for å komme seg inn i køen som tar dem til Oslo. Mens de krabber seg over kollektivfeltet sperrer de for bussen, før de fortsetter i kø inn til en by full av biler og dårlig luft.

Transportsektoren er dominert av fossile drivstoff, både blant biler og busser, og klimagassutslippene fra denne sektoren er økende. Vi ønsker oss en transportsektor basert på fornybare drivstoff, og innfasingen av elbiler er et ledd i denne overgangen. Ruters busser på biogass og hydrogen tar utfordringen fra andre hold.

En del av løsningen på klimautfordringen er gode kollektivordninger, sykkel, og klimavennlige kjøretøy. Men selv med en massiv satsning på kollektivtransport vil vi, også om 10, 20 og 30 år, benytte oss av personbiler. Derfor kan ikke disse være basert på fossilt drivstoff.

Det er derfor vi har insentiver som stimulerer folk til å kjøpe elbil, nettopp fordi vi vil at folk skal gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Og de som tidlig tar utfordringen og bidrar til denne teknologirevolusjonen får glede av insentivene først, og lengst.

Ramnefjell har rett: Elbilen vil konkurrere på likere vilkår i årene som kommer. Vi må bare sørge for at overgangen bort fra biler som går på fossile drivstoff fortsetter. Elbil i kollektivfeltet er et tiltak som fungerer, og vi skal beholde det så lenge det er praktisk mulig. Andre tiltak, som en miljøfil på innfartsårene, eller utslippsfrie soner i sentrum, er mulige arvtakere. Men vi må ha virkemidler som gjør det lønnsomt – både i tid og penger – å velge kollektivtransport, samkjøring, sykkel, og fossilfrie biler på bekostning av forurensende biler.

For det er ikke kjøring i kollektivfelt som haster. Det som virkelig haster er å kutte utslipp i transportsektoren, for å unngå en klimakatastrofe.

ZERO er en stiftelse som jobber for å redusere klimagassutslipp, og jobber for å skifte ut teknologi som slipper ut klimagasser. I transportsektoren er en stor del av transportformene basert på fossile drivstoff. Å elektrifisere veitransporten er en viktig bidragsyter for å få ned Norges klimagassutslipp. Det betyr, at i tillegg til tog, t-bane, trikk og trolleybuss, som allerede går på strøm, må også andre transportformer, som privatbil og buss over på klimavennlige drivstoff. Derfor har vi jobbet for å fremme elbiler, hydrogenbusser, og ikke minst opprettelsen av Transnova.

Elektrifisering er altså et viktig arbeidspunkt, som ZERO har prioritert å bruke sine begrensede ressurser på. Da kommer vi av og til i spesielle situasjoner, der vi i samme åndedrag snakker om elsykkel. Det kan virke merkelig, at vi da ikke jobber med sykkel også, all den tid det er mer miljøvennlig å sykle, enn å kjøre elbil. Når vi ikke jobber med sykkel, er det ikke fordi vi mener det ikke er en klimaløsning, og ikke fordi vi mener at en elbil er mer miljøvennlig enn en sykkel, men fordi vi må prioritere, og fordi vi mener at elektrifisering av veitransporten har et større klimareduksjonspotensial enn sykkel. Ja, vi kunne faset ut alle bilene, og latt folk sykle i stedet, men vi tror at folk vil ønske å bruke bil, også i framtida. Og det handler ikke bare om privatbiler. Det kommer altså til å være biler, og også varebiler, busser og lastebiler, også i framtida, og det er viktig at bilparken endrer seg, og endringen må begynne nå, for endringen tar tid.

Sykkel er et fantastisk transportmiddel, som gir trening, har null utslipp, er rimelig, og gir fantastisk arealbruk (selv har jeg en Brompton sammenleggbar sykkel som får plass under kontorpulten). Det bør stimuleres til at folk sykler mer i transportsammenheng, og at kollektivtrafikken blir styrket, og at vi bruker arealet bedre, slik at transportbehovet går ned. Derfor gir vi all honnør til organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for disse målene. Likevel, selv om både sykkel, og kollektivandelen i Norge hadde blitt doblet over natta, hadde CO2-utslippene fra transporten vært svært store. Og vi har ikke lyst til å se på at bilene, bussene, fergene, og lastebilene fortsatt går på diesel, selv om vi lykkes med en offensiv sykkelpolitikk.

Når det er sagt, samarbeider vi gjerne om hvordan en overgang til (spesielt) elbiler ikke kommer i konflikt med satsing på sykkel, kollektivtrafikk, og god arealplanlegging i årene som kommer.

Tenker du at nå har kanskje tiden kommet for at du skal vurdere en elbil? Har du kanskje bytta ut oljefyren hjemme, og tenker at tiden har kommet også for fossilbilen? Eller ser du naboen kjøre gratis gjennom bomringen, og i kollektivfeltet?  Grunnene til  å ønske seg en elbil er mange, men det kan være mange ubesvarte spørsmål.

For bare noen år siden var elbil nesten ensbetydende med et par modeller, men nå er flere biler på markedet, både personbiler, varebiler, og motorsykler. Spørsmål som «hva koster en elbiler», eller «hvor stor er en elbil» er ikke lette å svare på.

Heldigvis er det mange som kan hjelpe. Vi i ZERO har laget en guide, ikke bare til elbil, men til også andre klimabiler, og hvor du kan lade, og fylle de ulike fornybare drivstoffene. Sjekk ut nettsiden klimabiler.no!

Ingen har så mye erfaring med elbiler som Elbilforeningen! De har laget en kjøpsveiledning, som kan være til hjelp når man begynner å se seg om etter en elbil. Der kan du blant annet lære mer om hvor langt du kan regne med at elbilen kan kjøre. Hvor langt bilen kan kjøre er selvsagt avhengig av så mangt, ikke minst personen bak rattet. Men hastighet og høydeforskjell og også selvsagt av betydning for energiforbruket, akkurat som på en fossilbil, men det kan være greit å planlegge litt mer på en elbiltur. Nettjenesten Green Race kan hjelpe deg med det. Her kan du vise hvor du skal kjøre, så kan kalkulatoren estimere hvor mye batterikapasitet du har å rutte med.

ZERO er med i et europeisk prosjekt kalt E-Mobility, der vi deler erfaringer med aktører rundt omkring i Europa som jobber med elbil. Det som er spesielt med Norge nå, er at ingen andre steder har man så god infrastruktur, og ingen andre steder er det så godt lagt til rette for bruk av elbil. Her er det også mange flere som har en venn som har elbil, slik at mange fler har litt kjennskap til elbiler. Så hvis du lurer på å kjøpe elbil, er grunnene mange. Elbil passer ikke til absolutt alt, men det er stor sjanse for at det passer for deg!

Ofte er budskapet om elbiler spisset og forenklet. Elbiler har ikke eksos, og derfor er de miljøvennlige. «Men vent» tenker mange. – Hvor kommer strømmen fra, og er ikke elbilene mye mer forurensende når man tar produksjon og resirkulering inn i bildet? Dette var inntrykket man kunne sitte igjen med etter NRKs sak om ladbare hybridbiler mandag, der man både blandet hybridbiler med ladbare hybridbiler, og avsluttet med å gi inntrykk av at både hybridbiler og elbiler «sikkert er» mindre miljøvennlige enn dieselbiler, godt hjulpet av myten om at en Toyota Prius er mer miljøvennlig enn en Hummer.

Hvor kommer strømmen fra?

Strømmen i Norge kommer i all hovedsak fra vannkraft. Vi har i snitt produsert mer enn vi har forbrukt det siste tiåret. Fysisk sett kommer altså strømmen til elbilene fra vannkraft.

Vi har imidlertid et system med opphavsgarantier for grønn energi i Europa. Det vil si at folk andre steder i Europa kan betale for at strømmen de bruker garantert er fornybar. Norge er en eksportør av slike opprinnelesgarantier, så noe av strømmen vi bruker i Norge blir dermed bokført som skitten. Elbilforeningen har imidlertid kjøpt slike sertifikater for alle elbilene i Norge. Derfor har elbilene omtrent null utslipp, enten man regner på sertifikater eller fysisk opphav i Norge.

Flere elbiler vil føre til økt brukt av strøm. En elbil bruker overraskende lite strøm, vil mange si. Med et normalt kjøremønster, på omkring 15 000 km per år, der bilen bruker omkring 0,2 kWh/km, blir det årlige forbruket ca. 3000 kWh. En million elbiler bruker da 3 TWh, mens Norges vannkraftproduksjon ligger på omkring 120 TWh per år. I tillegg skal Norge produsere 13 TWh mer fornybar strøm i 2020, gjennom det svensk-norske samarbeidet med grønne sertifikater. Vi har nok ren strøm til å drive elbilene.

Det er heller ikke slik at strømmen du bruker i en elbil fører til en marginalstrømproduksjon på kull i Europa. Vi kan snakke om to typer marginalproduksjon av strøm: Den første er den strømproduksjonen som blir satt i gang når forbruket er høyt, for eksempel en vinterdag uten vind eller sol: det er ikke slik at det skitneste og eldste kullkraftverket er det som da settes inn – likeså gjerne er det et gasskraftverk.

Den viktigste fordelen med elbiler er likevel at de gjør det mulig å kjøre med fornybar kraft. Og her ligger også den andre og viktigste typen marginal strømproduksjon, altså hva slags ny energiproduksjon vi investerer i. Over hele verden investeres det i fornybar energi for å gjøre energimiksen renere. I Tyskland for eksempel ble det i fjor produsert 18 TWh strøm fra sol, og sol- og vindkraft blir installert i økende grad på alle kontinent. Vi er helt i starten av en innfasing av elbiler. I framtida må en større andel av bilene gå på strøm, og en større andel av strømmen må være fornybar.

Hvor kommer bilen fra?

Det er naturligvis sant at også en elbil er ressurskrevende å produsere. Likevel er det en utbredt misforståelse at når man tar produksjon og avfallshåndtering av en elbil med i bildet, så lønner det seg å kjøre på fossile drivstoff. Det er ikke riktig. Det økologiske fotavtrykket, og det totale CO2-utslippet av en fossilbil er mye større fra en elbil, og vil aldri kunne gå på fornybare drivstoff.

Vi ser av denne studien, utført av det sveitsiske materialteknologiinstituttet EMPA, at elbilen er mer miljøvennlig i løpet av levetiden, på en rekke indikatorer. Vi ser at belastningen knyttet til bruk (Operation) er den viktigste for begge biltypene. I Norge vil denne delen være betydelig mindre for elbilene, og med mer fornybar kraft vil flere elbiler i verden kunne kjøre på fornybar energi.

Les også mer utfyllende hos Grønn Bil!