Elbiler i klimastormenes tid: EVS 27 i Barcelona

I forrige uke var jeg på EVS27, eller Electric Vehicle Symposium, en halvannetårlig konferanse og messe som nå ble gjennomført for 27. gang. Mye strøm har gått i ladekabelen siden dette ble organisert for første gang i 1969, og aldri før har det vel vært utstilt så mange elbiler (elkjøretøy) som du faktisk kan kjøpe: BMW i3, Volkswagen e-up!, Nissan Leaf, Mitsubishi Outlander, motorsykler, mopeder. En følelse av at man sammen har utrettet noe over disse førti åra må man kunne unne seg, og kanskje ørlite forsiktig optimisme.

Utenfor dørene til hallen Fira Barcelona der EVS27 ble arrangert var situasjonen en annen mange steder. I Trøndelag og på Helgeland, var mange uten strøm etter at stormen Hilde hadde dundret inn over land. På Filippiniene var store områder gruslagt av tyfonen Haiyan, og like utenfor messeområdet, demontrerte Alstom-ansatte for framtida og jobber. Og regnet høljet ned over Barcelona.

Et litt dystert bakteppe, med andre ord, for det som foregikk på EVS. En påminning om at klimaendringene er i gang, og at selv om noe av teknologien for framtida i transportsektoren er klar, er det også mye som ikke går på skinner.

Norge, den norske paviljongen, og Ola Elvestuen, som fortalte om Norges erfaringer på åpningen av EVS, fikk mye oppmerksomhet. Bare her i Norge går salget så det suser. Japan, USA, og Tyskland er også betydelige elbilmarkeder, men ingen kan måle seg med Norge når det kommer til salgsandeler for elbil.

 

Collage av bilder fra EVS27

Utstillinger på EVS27

Det vi vil se mye mer av i årene som kommer er naturlig nok noen av bilene som ble utstilt:

  • BMW i3 og Volkswagen e-up! tok mye plass på messa, og er salgssuksesser i Norge allerede. Unntaket er BMW i3 med rekkeviddeforlenger, som kan bli en vinner i Tyskland, men som pga. av det norske avgiftssystemet sannsynligvis ikke fungerer i Norge.
  • Den ladbare hybriden Mitsubishi Outlander derimot, er en ladbar hybrid, som kan fungere i Norge. Siden den passer ganske greit inn med vekt og utslipp, blir den nokså sammenlignbar med en vanlig Outlander i pris i Norge. Det vil si at du kan kjøpe denne til en pris som gjør det mulig å regne den hjem, sammenlignet med en ren diesel-Outlander. Noen rasende billig bil er det ikke, men Outlander har solgt godt i Norge.
  • Nissan hadde en stor stand med Leaf og eNV-200. Leaf trenger kanskje ikke mer introduksjon i Norge, mens varebilen er ny, og kan bli en hit, hvis vi klarer å kickstarte elvarebilmarkedet i Norge. Det mest spennende fra standen til Nissan er likevel Leaf to Home. Det er en boks du kan ha i garasjen din, som gjør at Leaf-en kan levere strøm til huset ditt. Dette har man snakka om lenge og vel, såkalt vehicle to grid eller V2G. Det tenker man skal være med på å balansere nettet, når vi får mye uregulert kraft inn i kraftmarkedet. Man kan spare penger på kraftnettutbygging ved at elbiler spiller en mer aktiv rolle i kraftnettet. Det har imidlertid ikke slått an i så veldig stor grad ennå. Det som er spennende med Leaf to Home, er at Nissan har solgt et par tusen anlegg i Japan allerede. Ikke fordi folk vil hjelpe kraftnettet, men fordi man etter tsunamien i Japan, med påfølgende kaos, og nedstengning av kjernekraftanleggene, har måttet venne seg til tanken om at kraftforsyninga ikke er helt stabil. Leaf to Home hjelper ikke i første omgang med å regulere kraftnettet, men introduseres som en sikkerhet for eierne av bilene, som kan sørge for at de har lys og kan drive huset en stund, hvis strømmen er borte. På sikt kan dette likevel være starten på en større intergasjon mellom bil og kraftnettet!
  • Induktiv lading tok også stor plass på messen. Qualcomm Halo og Brusa var på plass og viste fram utstyret som gjør det mulig å lade elbilen uten å sette i en kontakt. Med å bare kjøre bilen over en plate, lades bilen trådløst. Dette har det også vært snakket om i mange år, men nå begynner det nok å nærme seg. I noen bussprosjekter er dette allerede tatt i bruk i demoprosekter.Det som overrasket meg, er at det kanskjer er i ladbare hybrider dette kan skje først, i følge Brusa. De henvender seg ikke til privatpersoner, men bare bilindustrien. Se for deg at du kjøper deg en ladbar hybridbil. Med på kjøpet får du en plate du kan slenge på garasjegolvet, og plugge i veggen. Så kan du bare parkere over plata når du kommer hjem. Kanskje vil du også lade andre steder, men for mange kan de kanskje ha en ladbar hybridbil, nesten uten å vite det.Qualcomm har en litt annen strategi. I bunn og grunn er teknologien nokså lik, altså at du har en plate i bakken, og en som tar i mot energien i bilen. Men Qualcomm, i alle fall utad, later til å ha en strategi som er litt mer «verdensherredømme»-basert. De ser for seg sin teknologi overalt, slik at du kan lade på røde lys, der du stopper her og der, og til syvende og sist i fart langs veien. Det er utrolig spennende, og åpner for elbil i et helt annet perspektiv, der du flytter kostnaden fra elbil over på infrastrukturen i stedet for på batteriet. Kanskje er det en fornuftig strategi for å redusere den totale kostnaden i et stort system med mange, mange elbiler, og kanskje kan det også redusere bruken av sjeldne metaller, og annet. Det kan potensielt fjerne rekkeviddemonsteret (gitt at det lar seg gjøre å levere effekten til mange biler på veien) og kanskje til og med danke ut hydrogen, hvem vet? Ulempen er at dette «verdensherredømme»-opplegget også kan føre til at det kræsjer under sin egen vekt, slik som Better Place har gjort, på spektakulært vis.

Jeg var på EVS 25 også, i Schenzhen i Kina. Alt i alt var konferansen i Barcelona mer kompakt, var mindre, men hadde flere ting som var nærmere markedet eller allerede på markedet. Jeg har lært mye i mellomtiden, men jeg sitter med en følelse nå, av at vi har gått fra prototypene og prosjektene, til å være nødt til å løfte blikket. Selv om elbil og ladbare hybrider, og hydrogenbiler er helt i startgropa nå, tenker alle at det er i den retningen det går. Fossilbiler føles gammeldags, og nå er det på tide å planlegge hvordan elektrifisert transport hører hjemme i et større perspektiv, og hvordan vi best kan få det vi nå kaller «alternativ» energi til å fungere best mulig i transport- og energisystemet i 2030.

Lett tungvekter på veien

I dag så jeg for første gang en BMW i3 på norske veier, som tilsynelatende ikke var noe pr-framstøt, men en vanlig jobbtur i ny elbil. En ny el-skikkelse er dermed på vei inn på norske veier, men ikke alene denne gangen, men omtrent samtidig som at Tesla Model S, og Volkswagen e-up! som vi også vil få se mange av på veiene framover.

BMW i3

BMW i3

Tidligere i måneden var jeg så heldig at jeg fikk være med BMW på prøvekjøring av i3 i Amsterdam, og en liten tur ut på banen i Zandvoort. Jeg har tidligere prøvd BMW sin elektrisk testplattform basert på en 1-serie BMW, og det var også en hyggelig opplevelse, og det som er aller mest tydelig med i3, er at du har fått en sprek elbil som er utrolig lett, som en vanlig småbil, samtidig som at den har masse krefter, lavt tyngdepunkt og er moro og intuitiv å kjøre. Men jeg er ingen biljournalist, og selve bilomtalen kan jeg overlate til andre.

Likevel er det mye som er spennende med i3, utover det at det er en hyggelig bil. Mye av kjøreegenskapene kommer av at bilen er lett, siden den er bygget i aluminium og karbonfiber. BMW har valgt å starte fra scratch og utvikle en elbil, og samtidig brukt anledningen til å ta i bruk nye materialer. Selv om rekkevidden og kraften ikke er på linje med en Tesla Model S (heller ikke prisen er på høyde, heldigvis) så er i3 veldig nyskapende på flere vis. Som sagt pga. materialvalg, men også fordi BMW har fokusert mye på å redusere det økologiske fotavtrykket ved produksjon av bilen, med tanke på lakk og materialvalg, men også ved å produsere sin egen vindkraft.

Noe av det mer spennende er likevel BMW sine løsninger knyttet til alternative mobilitetsløsninger. I i3 sitt GPS-system, kan bilen for eksempel foreslå at du bør ta bussen for å spare tid, og etterpå kan mobil-appen vise deg veien tilbake til bilen. Noen steder i USA og Tyskland jobber også BMW med systemet «Drive Now», som er en slags avansert bildelingtjeneste, der du leier en bil per minutt, og du kan hente og sette den i fra deg nesten hvor du vil. Litt sånn som Move About i Norge, men kanskje mer som en erstatning til taxi. Man kan hevde at BMW likevel hovedsaklig jobber for å selge biler, og at disse alternative løsningene er mer halvhjertet. Men de bidrar likevel til å lage gode eksempler, og å stake ut kursen for smartere transportsystem i framtida.

Den siste tiden har det vært fokus på elbil i kollektivfeltet i Oslo. Det er en løsning som har fungert bra for å få folk til å ønske seg elbil, og det fungerer fortsatt bra, men logisk nok kan det ikke fortsette for alltid, dersom elbiler fortsetter å selge. Man kan si at det ikke er et bærekraftig insentiv. Det BMW, og også en del andre bilprodusenter skjønner, imidlertid, er at det ikke er elbil i kollektivfeltet i Oslo som ikke er bærekraftig, men summen av alle bilene, som er i ferd med å kvele hverandre, at friheten med å ha bil slukes av at alle andre også benytter seg av friheten. Da kan det være verdt å ha med seg i framtida, at bilprodusentene er i stand til å tilpasse seg en framtid der flere må ta buss og tog, eller kanskje kjøre sammen. Det vi trenger er de kloke avgjørelsene som gjør at vi bruker bil mindre, og samtidig sørger for at folk velger elbil i stedet for en fossilbil.