Vår utregning viser at om staten stiller med 50% av kostnadene ved bygging av landstrøm for hurtigruten og 50% rabatt på nettariffen, vil det lønne seg å bytte fra fossilt drivstoff om bord til elektrisitet fra land.  Dette er sett i et 20 års perspektiv.

På seminaret «Landstrøm om bord – nærmere enn vi tror?» som ble avholdt 23. mai i Bergen, lanserte ZERO sin nye rapport om landstrøm i båter. Rapporten er en mulighetsstudie, der blant annet mulighetene for landstrøm for Hurtigruten er studert. Hovedforfatter var Olav Andreas Opdal, men takket være manglende Viderøe fly fra Namsos kom han ikke seg til Bergen i tide. Derfor måtte del-forfatteren – meg – holde presentasjonen av funnene i rapporten.

Flere selskaper og Bergen Havn selv har gjort forstudier for landstrøm-utbygging. Even Husby fra Hordaland Fylkeskommune pekte på utfordringene med utslipp fra havnen i Bergen. Inge Tangerås var opptatt av å få på plass landstrøm, men var avhengig av midler.

Høyspenningtilkobling av skip har nå kommet frem til en standard. Dette arbeidet ble ledet av nordmannen Ragnar Gjørven og han presenterte prosessen. Enn så lenge er det ingen standard på lavspenning.

Konklusjonene fra seminaret var entydige: Det er teknisk uproblematisk å ta i bruk landstrøm, men det koster penger. Og i noen tilfeller er standardisering en utfordring. Hvis det offentlige kommer med midler og det settes krav til landstrøm i flere havner vil dette raskt komme på plass.

Rapporten som ZERO laget ble finansiert av Transnova og ABB. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Maritimt Forum Bergen, Clean North Sea Shipping, Hordaland Fylkeskommune og Bergen og Omland Havnevesen.

Olav (imaginært til venstre i bildet) og Eivind Steen viser frem rapporten. Copyright Peter Tubaas, ABB. 2012

Rapporten kan lastes ned her: Landstrøm i Norge

Zero har fått æren av å være en del av juryen til Shell eco marathon. Shell Eco Marathon er en studentkonkurranse hvor målet er å kjøre så langt som mulig med minst mulig bruk av energi. Det finnes deltakere fra hele Europa og noen få fra Nordafrika. Totalt er det lag fra 23 land. Shell Eco Marathon setter energieffektivitet og alternativer drivstoffer i sentrum. Studentene viste enorm innsats og ekstremt gode kunnskaper om tekniske løsninger.

I tillegg var det flere priser i forskjellige kategorier som ble gitt ved siden av hovedkonkurransen. Jeg satt i Eco-design juryen som dømmer ut fra CO2 utslipp og material-valg. De nominerte sin største utfordring viste seg å være å faktisk fullføre en runde på banen.

Laget av tre og driftes av hydrogen 

Det vinnende laget fra Aston universitet i England lyktes i grevens tid. De hadde valgt hydrogen og brenselcelle til å drive bilen. Likevel var deres valg av tre og papp til å bygge bilen, ved hjelp av såkalt «honeycomb» teknikk. I tillegg kunne bilen flatpakkes. Ideen var inspirert av Ikea. Kort sagt hadde laget flere nytenkende løsninger som utfordrer bilindustrien til å tenke nytt.

Her er link til utdelingen: http://www.shell.com/home/content/ecomarathon/events/europe/for_media/news_and_media_releases/2012/day_four_20120519.html

Finnmark har et enormt vindkraftpotensial. Er det mulig å eksportere denne vindkraften i form av hydrogen med skip til Europa eller Japan?

Nytt ZERO-prosjekt basert på tidligere tenkte tanker

Det er et spørsmål ZERO planlegger å jobbe med de nærmeste årene. Marius Bornstein, teknisk rådgiver i transportavdelingen og fysiker har begynt å jobbe med denne prosjektideen. Vi har pekt på mulighetene før http://www.zero.no/publikasjoner/vindkraft-i-nord-norge og det samme har NOUen «Hydrogen som fremtidens energibærer» http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11.html?id=149967 og en vitenskaplig studie fra 2008:  http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360544208001692

Overveldende respons i Japan

I dag holdt jeg en presentasjon om dette prosjektet på en energikonferanse på den norske ambassaden i Japan i forbindelse med næringsminister Trond Giskes besøk i landet. Mottagelsen fra japanske aktører var overveldende. Mange tok kontakt etter presentasjonen og ønsket å få mer informasjon om prosjektet.

Næringsminister Trond Giske holder innledning

Innledning på seminar om hydrogen i Japan

HER KAN DU SE PRESENTASJONEN JEG HOLDT

Japansk gasselskap er interessert

Sammen med Bjørn Simonsen i HyNor hadde jeg også frokostmøte med Iwatani, Japans største gasselskap om dette prosjektet tidligere i dag. De var over seg av begeistring for prosjektet og ville gjerne at det ble satt i gang bygging av pilotanlegg så snart som mulig. De så en enorm etterspørsel etter hydrogen framover, og var på utkikk etter grønn hydrogen. De ønsket ikke å bruke skifergass til å løse energiutfordringene, av miljøhensyn.

Frokostmøte med Iwatani

Hydrogen til 10 millioner biler

Potensialet for hydrogenproduksjon fra nordnorsk vindkraft, grovt regnet, er nok til å gi drivstoff til 10 millioner biler, altså en åttendedel av den japanske bilparken. Hydrogen brukes også til industri, blant annet produksjon av solceller og annen industri.

Mange utfordringer

Det er mange utfordringer som må løses for at et slikt prosjekt skal kunne gjennomføres:

• For at dette prosjektet skal kunne realiseres er det avgjørende er at det er høyere betalingsvillighet for grønt hydrogen framfor hydrogen laget av fossil energi og at det blir dyrere å forurense.
• Naturhensyn og hensynet til samer og reinsdyrnæring i Finnmark ved utbygging av vindkraft
• Bygge et skip som kan frakte flytende hydrogen
• Og mange flere.

ZERO på jakt etter prosjektpartnere

ZERO ønsker både japanske og norske partnere i dette prosjektet. Vi er på utkikk etter norske prosjektpartnere innen forskjellige deler av dette prosjektet – shipping, vindmøller, kommuner, myndigheter, elektrolyse-selskaper m.m. Første skritt er å lage en mulighetsstudie og legge grunnlaget for at dette faktisk kan bygges.

Kjenner du til noen som kan være interessert i et slikt prosjekt? Ta kontakt! marius.bornstein@zero.no eller goril@zero.no.

Jeg får ofte spørsmål om når hydrogenbilene kommer, når jeg er i møter med politikere, byråkrater eller bedrifter som vil gjøre sin egen bilpark miljøvennlig. Selv stiller jeg spørsmålet så ofte jeg kan til bilprodusenter. Svaret er oppmuntrende.

2015

I 2009 skrev ni bilprodusenter under på en avtale om at hydrogenbilene skal være kommersielle i 2015. (link) http://www.greencarcongress.com/2009/09/automakers-fcv-20090909.html#more

Når vi snakker med bilprodusenter, som Bjørn Simonsen fra HyNor og jeg gjorde i går, bekrefter de på nytt dette målet. Men hva betyr det at bilene er kommersielle i 2015? Og hva trenger samfunnet å gjøre?

100 % nullutslippsbiler skjer ikke over natta

Å bytte ut biler med forbrenningsmotor til nullutslippsbiler, om det er batterielektriske biler eller hydrogenelektriske biler, vil ta tid. La oss si at en gjennomsnittlig bil varer i 15 år. I Norge er dette lenger. Men uansett, la oss anta 15 år. Det betyr at bilene som selges i år, fortsatt vil være på veiene i 2027. Om 100 % av solgte biler er nullutslippsbiler fra 2015, vil vi ha en 100 % nullutslippsbilpark i 2030. La oss si at halvparten av solgte biler i 2015 og utover er nullutslippsbiler. Da vil vi kun ha nullutslippsbiler i 2045. Skal alle biler være nullutslipp i 2050, må den siste fossilbilen selges i 2035.

Hva bør samfunnet gjøre?

Vi spiste middag med bilprodusentene etter møtet vi hadde med dem i går. Der fortsatte vi selvsagt diskusjonen om hva det innebærer at bilene kommer i 2015 og hva skal til for at det blir store volum. Bilprodusentene sier at det trengs utbygging av hydrogenstasjoner. Og sier at de trenger kunder til bilene. Uten at markedet er klart for å kjøpe bilene, kan vi ønske oss mange hydrogenbiler på veiene, men det vil ikke skje. Derfor er insentiver som gjør det mer attraktivt å kjøpe en hydrogenbil heller enn en bensinbil viktige. Honda fortalte at de hadde forskjellige scenarioer for utrulling av bilene, basert på om det var et sterkt press fra samfunnet og markedet for disse bilene eller ikke.

Selv om pumpeløsningen på bildet er smart, håper vi tradisjonelle bensinstasjoner som denne er overflødige om 30 år.

Mange bidrar

Det som gjør det så spennende å jobbe med nullutslippsbiler, er at det er mange som må spille på lag for at vi skal få det til. Hvem trenger å gjøre hva?

-          Bilprodusenter: Produsere og selge hydrogenbiler

-          Politikere og myndigheter: Fortsette å støtte bygging av hydrogenstasjoner og sikre incentiver for å sette markedet i sving.

-          Konsumenter: Aksept av ny teknologi i markedet er avgjørende. Den norske responsen på elbiler vitner om at nordmenn er klare for ny teknologi og også kan være klare for hydrogenbiler.

-          Næringsliv: Se muligheter knyttet til hydrogenstasjoner og se at det vil bli avkastning, men ikke i starten. Det nyoppstartede selskapet Hydrogen Operations (HyOp) er veldig positivt. http://www.ta.no/motor/article6050375.ece

ZERO og HyNor er blant de aktørene som jobber for at alle disse aktørene skal snakke sammen og dra i samme retning.

Når kommer hydrogenbilene? Det kommer an på hva vi gjør!

I 2015 er hydrogenbilene kommersielle. Det vil si at de kommer til salgs i utvalgte markeder. Hvor mange biler som kommer til salgs og til hvilken pris i 2015 avhenger av at Tyskland, Japan, Norge, USA og andre land legger til rette for disse bilene. Politisk sett innebærer det at landene har incentiver for salg av hydrogenbilene og at det bygges ut flere hydrogenstasjoner.

2015 er bare starten. Hvor raskt teknologiutvikling skjer, er ikke noe en kan regne seg fram til, men avhenger av samfunnet og markedet. Og det handler om hvilken risiko bilprodusentene føler at de tar når de starter å selge hydrogenbilene. Hvilke signaler som sendes fra flere på samme tid er derfor avgjørende. Vi går spennende tider i møte!

ZERO og HyNor er i Japan for å ha møter med bilselskaper og energiselskaper om hydrogen og for å holde foredrag på en energikonferanse som den norske ambassaden arrangerer i forbindelse med et besøk fra Næringsminister Trond Giske denne uka.

Vil hydrogen noen gang bli kommersielt?

Et av spørsmålene jeg fikk på møte på den norske ambassaden i dag er om hydrogen noen gang kommer til å bli kommersielt siden Statoil har trukket seg ut av det. Mange ser på det som det endelige signalet på at hydrogen ikke var det riktige å satse på. Det er feil. Det er riktig at de som setter opp og driver en hydrogenstasjon i dag ikke tjener penger på det. Og det er selvsagt medvirkende til at Statoil ikke vil drive med hydrogen.  Men Statoil har sagt at de satser på oppstrømsaktivitet. Hydrogen er en nedstrømsaktivitet og passer således ikke inn i Statoils strategi. Får vi opp volumet, altså antallet hydrogenbiler og hydrogenbusser, så vil de som satser på hydrogenstasjoner tjene penger. Om 10-15 år vil noen tjene penger på hydrogenstasjoner hvis vi gjør ting rett nå.

Hva innebærer det å gjøre ting rett nå?

-          Offentlige myndigheter i Norge og andre land må fortsette å gi støtte til hydrogenstasjoner. Dette er ikke lønnsomt i dag og derfor er det behov for at fellesskapet trår til for at vi skal kunne bytte ut det forurensende drivstoffet vi kjører med i dag.

-          Fordelene for nullutslippsbilene må beholdes inntil det er 100 000 av dem på norske veier. Hydrogenbiler har de samme fordelene som elbiler har i dag. Det er en av grunnene til at Toyota sier at Norge er et svært viktig tidligmarked for dem , kanskje pri 1.

Nytt hydrogenselskap opprettet

Samtidig mens vi er i Japan, skjer det spennende saker i Norge. I går sendte Hydrogen Operations (HyOP) ut en pressemelding i går om at de har signert en avtale med Statoil om å overta hydrogenstasjonene deres i Oslo, Drammen og Porsgrunn. HyOp er et selskap som skal eie og drive hydrogenstasjoner.

Og hydrogenrådet, der jeg sitter, legger fram sin handlingsplan i dag. Mer om det seinere.

Hydrogenbiler til salgs i 2015

Nå skal jeg videre på møte med Toyota, Nissan og Honda for å fortelle om status for hydrogen i Norge og høre om deres planer for hydrogen videre. Hirose fra Toyota møtte Trond Giske tidligere i dag og han var klar på at deres hydrogenbil kommer til salgs i bilbutikker i Europa i 2015. Hvorvidt det blir i Norge, kommer an på om vi fortsetter satsingen på hydrogenstasjoner og om fordelene består.