Tesla bygger hurtigladere i Norge

I hele Norges langtrakte land skal det bygges, men først i byområder.

Tesla sjefen, Elon Musk er på tur til Europa. To stopp, Genève bilutstillingen og Oslo. Det sier mye om norsk elbilsatsning. Og Elon Musk vil hjelpe til med at det fortsetter i landet hvor det bestilles flest Model S. 1000 stykker er forhåndsbestilt av nordmenn og 20 000 i hele verden. I Norge er det i dag over 10 000 elbiler totalt. Den Amerikanske ambassadøren åpnet sitt hjem for at Tesla kunne levere noen gode nyheter.

Nå vil Tesla bygge et nettverk av hurtigladere for sin egen bil, også her i landet. For Tesla-eiere vil det si gratis hurtiglading og at du skal kunne dra på langkjøring. Før sommeren skal den første hurtigladestasjonen bygges, ifølge Herr Musk. Da har han dårlig tid, men vi håper han får det til. Elon bekreftet også at Model S kan hurtiglade på Chademo-standarden som er det som finnes i Norge i dag. Her er litt bilder fra seansen:

Tesla dashboardet. Fun fact: Bilen spiller kun Eric Prydz - Call on me.

Tesla CEO Elon Musk stiller villig opp for kameraene

Tesla CEO Elon Musk stiller villig opp for kameraene

 

Den første Tesla Model S med norske skilter?

Fellesopprop: Nasjonal transportplan må kutte klimagassutslippene

Til: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Nasjonal transportplan må kutte klimagassutslippene

11. juni 2012 vedtok Stortinget et bredt klimaforlik, som slår fast at Norge skal kutte
sine utslipp av klimagasser.

De 52 organisasjonene og 3 fylkesordførerne bak dette oppropet ber regjeringen følge
opp klimaforliket som er vedtatt av Stortinget. Den kommende transportplanen må
føre til reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren fram mot 2020, og på
lengre sikt.

Organisasjoner som har undertegnet
Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Miljøstiftelsen Zero,
Greenpeace, WWF, Miljøagentene, Klimavalg 2013, Norsk klimanettverk, Norsk
Klimastiftelse, Besteforeldrenes Klimaaksjon, Spire, Utviklingsfondet, Changemaker,
Kirkens Nødhjelp, Sabima, Grønn Hverdag, ForUM for utvikling og miljø, Norges
Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag, KFUK-KFUM
Global, KFUK-KFUM Speiderne, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk
Bioenergiforening, Utdanningsforbundet, Tekna, YS, Naturviterne, Fagforbundet,
Arbeidsgiverforeningen Spekter, Norsk Lokomotivmannsforbund, Trafikkaksjonen,
NHO Logistikk og Transport, Norges Automobil-Forbund, Norsk Jernbaneforbund,
For Jernbane, Intercityprosjektet Lillehammer – Gudbrandsdalen, Norges Sosiale
Forum, Kollektivkampanjen, Norsk Elbilforening, Grønn Bil, Syklistenes
Landsforening, Unge Høyre, AUF, Rød Ungdom, Grønn Ungdom, Unge Venstre,
Krfu, Sosialistisk Ungdom, Digni og Den norske kirke.

Fylkesordførere som har undertegnet:
Per-Eivind Johannesen, Fylkesordfører i Vestfold
Ole Haabeth, Fylkesordfører i Østfold
Gro Lundby, Fylkesordfører i Oppland

Om organisasjonene

  • Den norske kirke har omlag 79 prosent av Norges befolkning som medlem
  • Norges Automobil-Forbund er en medlemsorganisasjon med mer enn 520 000 medlemmer
  • Fagforbundet er LOs største forbund, på vei mot 340 000 medlemmer
  • YS er et fagforbund med 21 særforbund og 222 000 medlemmer
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter er de store statlige bedriftenes arbeidsgiverorganisasjon, som til sammen har nesten 200 000 ansatte
  • Utdanningsforbundet er et fagforbund med 156 000 medlemmer
  • Norges bondelag er en bondeorganisasjon med 62 000 medlemmer
  • Tekna er et fagforbund med mer enn 61 000 medlemmer
  • NHO Logistikk og Transport er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og organiserer 350 virksomheter i logistikknæringa
  • Naturvernforbundet er Norges største miljøorganisasjon med over 20 000 medlemmer
  • Framtiden i våre hender er en av landets største miljøorganisasjoner med 20 000 medlemmer
  • Norges Bygdekvinnelag er en organisasjon med 14 000 medlemmer
  • AUF er ungdomspartiet til Arbeiderpartiet og har 13 200 medlemmer
  • WWF er en internasjonal miljøorganisasjon og har om lag 13 000 støttemedlemmer i Norge
  • KFUK-KFUM Speiderne er Norges største kristne barne- og ungdomsorganisasjoner med 12.000 speidere
  • Norges Bonde- og Småbrukarlag er en bondeorganisasjon med 7000 medlemmer
  • Norsk Jernbaneforbund et fagforbund med mer enn 6600 medlemmer
  • Natur og Ungdom er Norges største miljøorganisasjon for ungdom med 6500 medlemmer
  • Miljøagentene er Norges eneste miljøorganisasjon for barn med over 6000 medlemmer
  • Naturviterne er en fagforening med 5900 medlemmer
  • Norsk Elbilforening organiserer mer en halvparten av landets elbilister og har 5000 medlemmer
  • Unge Høyre er ungdomspartiet til Høyre og har 4900 medlemmer
  • Greenpeace er en internasjonal miljøorganisasjon og har om lag 3000 støttemedlemmer i Norge
  • Rød Ungdom er ungdomspartiet til Rødt og har om lag 2000 medlemmer
  • Unge Venstre er ungdomspartiet til Venstre og har i overkant av 1600 medlemmer
  • Norsk Lokomotivmannsforbund er et fagforbund med 1550 medlemmer
  • Krfu er ungdomspartiet til Krf og har i overkant av 1500 medlemmer
  • Sosialistisk Ungdom er ungdomspartiet til SV og har i overkant av 1500 medlemmer
  • Changemaker er ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp og har 1500 medlemmer
  • Grønn Ungdom er ungdomspartiet til Miljøpartiet de Grønne og har i overkant av 500 medlemmer
  • Spire er ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet og har 500 medlemmer
  • For Jernbane er en forening med i overkant av 400 medlemmer
  • Norsk Bioenergiforening er en næringspolitisk interesseforening med mer enn 300
  • medlemsvirksomheter
  • Norges Bygg- og Eiendomsforening er en forening for byggherrer, bedrifter og organisasjoner med 122
  • medlemsorganisasjoner
  • Utviklingsfondet er en miljø- og utviklingsorganisasjon
  • Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet
  • Miljøstiftelsen Zero jobber med løsningene på klimaproblemet
  • KFUK-KFUM Global er en bistands- og solidaritetsorganisasjon under KFUK-KFUM
  • Sabima er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge som jobber med bevaring av biologisk mangfold.
  • Klimavalg 2013 er en kampanje med 41 tilsluttede organisasjoner
  • Kollektivkampanjen er en samarbeidskampanje mellom miljøbevegelsen og fagbevegelsen
  • Digni er en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn
  • Grønn Bil er et prosjekt som jobber for å øke innfasingen av ladbare biler i Norge
  • Syklistenes Landsforening er en forening med 12 lag i de største byene i Norge
  • Norsk Klimanettverk er et nettverk for alliansebygging og aktivitet for en rask overgang til nullutslipps- og fornybarsamfunnet.
  • Norsk Klimastiftelse er en stiftelse som arbeider for utvikling og bruk av ny teknologi og nye energiformer som kan bidra til å redusere engergiforbruk og utslipp av klimagasser
  • Besteforeldrenes klimaaksjon er et tverrpolitisk nettverk som jobber for en løsning på klimakrisa, for våre barn og barnebarn
  • Grønn Hverdag er en organisasjon som jobber for å heve bevisstheten for å ta miljøvennlige og etiske valg i hverdagen
  • ForUM for utvikling og miljø er en paraplyorganisasjon for miljø- utviklings- og fredsorganisasjoner.
  • Intercityprosjektet Lillehammer – Gudbrandsdalen er et prosjekt som jobber for realiseringen av dobbeltspor på Lillehammer – Gudbrandsdalen
  • Trafikkaksjonen jobber for en tryggere og bedre transportpolitikk
  • Norges Sosiale Forum er en internasjonal bevegelse som jobber for en mer rettferdig verden.

 

Fossile tanker av Norman

Victor Norman sier i Dagens Næringsliv lørdag 15. desember 2012 at han ikke har dårlig samvittighet for å ha kjøpt bensinbil. Det trenger han heller ikke ha – dårlig samvittighet er et dårlig klimatiltak.

Som professor bør Norman vite å sammenligne epler med epler, og ikke epler med pærer. Har professoren tenkt på hvor bensinen hans kommer fra før den ligger i tanken klar til å brennes i motoren? Utslippene fra en bensinbil oppgir utslippene fra selve bilen, såkalt tank-to-wheel. I sin sammenligning med elbilen tar han elbilens well-to-wheel utslipp. Det vil si at han tar med hele produksjonen og transporten av elektrisiteten. Vi må da gjøre det samme for bensinbilen. Siden Norman feilaktig bruker europeisk kullkraft som opphav til elbilens elektrisitet så må en sammenligne med bensin med opphav av verste sort, slik som oljesand fra Canada. Med det regnetykket ender utslippet med 237g CO2 per kilometer for Normans kjære bensinbil, altså betydelig høyere en elbilens teoretiske utslipp. Men alt dette er bare lek med tall: Hverken utslippstallene fra elbilen eller bilen som professoren kjører stemmer i Bergen. Elbilen kjører på vannkraft med tilnærmet lik null i utslipp og bensinbilen hans etter alle solemerker på drivstoff med opprinnelse fra Nordsjøen. Norman er forøvrig tydeligvis ikke så veldig opptatt av luftkvaliteten i Bergen, men det er et tema han kan ta opp med Bergens astmatikere.

Som samfunn kan vi ikke fortsette å gjøre oss mer avhengige av fossil energi, og derfor er det gledelig at mange går og kjøper seg en elbil i stedet for en fossilbil. Elbilens relative suksess i Norge viser at forbrukere og virkemidler fungerer sammen, uten at det er drevet fram av kvotesystemet.

Solkraft i Tyskland er en lignende historie. Myndigheten har lagt til rette for innfasing av solkraft, og bedrifter og privatpersoner har svart. Tyskland produserte i 2011 18 TWh solkraft, nok til 6 millioner elbiler. De skaper et energisystem med fornybar kraft og utslippsfrie energibærere, som gjør transport uten utslipp mulig, selv om det ikke er lønnsomt i kvotesystemet.

For å bekjempe klimaendringer må vi faktisk gå ned til tilnærmet null utslipp i samfunnet, både i transport og i kraftproduksjon. Elbiler blir favorisert i Norge, fordi det er et godt klimatiltak. Kvotesystemet er ikke og kan ikke være det eneste vi baserer oss på. Det er sant: Klimapolitikken er ikke for amatører, men den er heller ikke for dogmatiske og sneversynte økonomer. Klimapolitikken trenger tiltak som fungerer, og folk som tør å tenke langsiktig, og satse på løsningene. Og ikke på de gamle A4-tankene.

Benjamin Myklebust og Eivind Hodne Steen, transportrådgivere, miljøstiftelsen ZERO

For mer informasjon om elbilen og elektrisitet anbefales det å ta en titt på Grønn bil sin artikkel «Er elbiler egentlig miljøvennlige?«. Elbilforeningen har også gitt et godt svar til Victor Normans innlegg i avisen

ZERO ønsker Norges første batteriferge velkommen

Selskapet Norled har vunnet anbudskonkurransen for fergesambandet E39 Lavik-Oppedal med verftet Fjellstrands batteriferge. Båten vil etter planen komme på vannet i 2015.

- Vi gratulerer Norled, Fjellstrand og Statens Vegvesen med et progressivt valg av ferge! Batterifergen kombinerer reduserte klimagassutslipp med teknologiutvikling i norsk regi. Valget av Fjellstrands batteriferge viser at Norge har mye å bidra med i utvikling av fossilfri teknologi for sjøfarten, sier Einar Håndlykken.

Olav Andreas Opdal, ZEROs ekspert på sjøfartsteknologi, skrev i 2010 en rapport om batteridrift av ferger. Rapporten har dannet grunnlag for organisasjonens arbeid frem mot dagens vedtak.

- Batteriferge ved Lavik-Oppedal viser at fossilfrie bilferger er et fullverdig alternativ til fossile ferger allerede i dag. Derfor bør vi sette inn batteriferger på flere strekninger i Norge så snart som mulig. ZERO har gjort en utredning som viser at 47 av dagens 125 fergesamband enkelt kan gå over til batteridrift, så her er det bare å komme i gang, avslutter Håndlykken.

Spørsmål eller ytterligere kommentarer kan rettes til transportpolitisk rådgiver Eivind Steen på 911 62 127 eller eivind(a)zero.no

Racing + bioetanol = sant

Statoil åpner sin 20. bioetanolpumpe (E85) i Norge. Østfold og Rakkestad er stedet og grunnen er økt etterspørsel etter bioetanol i racingmiljøet.
Bioetanol gir betydelig økt effekt i motoren, til tross for et noe lavere energi-innhold enn vanlig bensin.
Hvem sa at det å ta i bruk fornybare kilder vil være et tilbakeskritt?
Koenigsegg sitt siste fartsmonster går også på e85. For oss med mer normale behov finnes det en oversik over flexifuel-biler på klimabiler.no
E85 reduserer klimagassutslippene mellom 50 og 80% avhengig av råstoffet som brukes. Vi har i dag 20 E85-pumper i Norge. For en oversikt sjekk dette kartet. Statoil er eneste tilbyder av dette drivstoffet. Når kommer de andre etter?
God racing på Rudskogen!

Djevelen er i detaljene. Elbilgaranti med *

Minstegaranti

I klimaforliket 2012 står det:

”Dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000. Andre virkemidler for å fremme nullutslippsbiler, slik som fritak fra bom- og fergeavgift, tilgang til kollektivfelt og gratis parkering, må sees i sammenheng med trafikkutviklingen i de store byene. I beslutninger om disse virkemidlene må lokale myndigheters synspunkter veie tungt.”

Minimumsgaranti – fritaket kan vare lenger

De gode nyhetene først. Forliket freder avgiftene for kjøp og bruk, det vil si engangsavgiften og momsen, frem til minst 2017. Det bør vare lengre også, og det åpner forliket for.

Det står blant annet også i forliket at

”Det må være lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, som hybrider, elbiler og biodrivstoff.”

ZERO har jobbet for at fordelene består til det er 100 000 nullutslippsbiler på veiene.

Kunne gått mye lenger

Partiene har i forliket gjort det mulig å kunne gjøre små endringer med bomavgifter og lignende, men summen av mål og tiltak gjør at det vil være vanskelig å oppnå målene man har satt seg, uten å fortsatt ha et insentivregime som vi har i dag.

Zero vil tro at det er vanskelig for en by som Bergen å tvinge nullutslippsbiler å betale bompenger nullutslippsbiler når byen sårt trenger å kutte lokalutslippene sine. Uansett vil disse ses på sammen med lokale myndigheter, og vi har enda ikke møtt stor motstand lokalt mot elbiltiltak. Motstanden er heller andre steder. Derfor har vi stor tro på at dette insentivene vil holde lengre. I tillegg sier Klimaforliket at avgiftene ytterligere vektlegge klimaegenskaper og lokal forurensning. 

Alt i alt er dette meget gode nyheter for alternative drivstoffer. Vi nærmer oss øyeblikket der bensin og diesel vil være det dyreste alternativet, men vi er ikke helt der enda. Unntatt på finnøy da : http://www.nationen.no/2012/06/07/politikk/klima/klimaforlik/finnoy/elbil/7482983/

 

Klimaforlik 2.0: Elbilgaranti minst frem til 2017

Vi gratulerer Venstre, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti med klimaforlik i dag.

Der står det blant annet: ”Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antallet ikke overstiger 50 000”

Zero er veldig fornøyd med garantien som politikerne gir elbilen ved klimaforliket! Dette gir trygghet for elbillistene minst frem til 2017 før det vil gjøres en vurdering av avgiften. Dette er et gjennombrudd! Husk at dette er minimum. Når 2017 nærmer seg vil politikerne og vi se an situasjonen for el-og hydrogenbiler.

Hydrogenbilene kommer ikke for salg før i 2015. Disse vil trenge betydelig mer tid for å hjelpes inn i markedet.  Likevel er vi sikre på at når den tid kommer vil politikerne se at det er behov for insentiver mot 2020 og videre.

Elbilgarantien er en god konkretisering av klimameldingen som allerede sier at Norge skal fortsatt være ledende til å legge til rette for el- og hydrogenbiler.

ZERO har sagt fordelene bør holdes på frem til det er 100 000 nullutslippsbiler på norske veier. Det vil si 50 000 elbiler og 50 0000 hydrogenbiler.

Når avgifter fases inn må det skje gradvis, og politikerne må bruke avgiftssystemet til at det alltid må lønne seg å velge nullutslipp vis-a-vis bensin- og dieselbiler.

Denne elvarebilen fra Nissan vil nyte godt av avgiftsfordelene når den kommer på markedet neste år i Norge

Vi har i dag i underkant av 7000 elbiler på norske veier. Det er litt over 20 hydrogenbiler av en bilpark på godt over 2 millioner biler. For å se hvilke klimabiler som er til salgs i Norge i dag, så kan du gå inn på klimabiler.no

Landstrøm til Hurtigruten i Bergen havn kan lønne seg

 

Vår utregning viser at om staten stiller med 50% av kostnadene ved bygging av landstrøm for hurtigruten og 50% rabatt på nettariffen, vil det lønne seg å bytte fra fossilt drivstoff om bord til elektrisitet fra land.  Dette er sett i et 20 års perspektiv.

På seminaret «Landstrøm om bord – nærmere enn vi tror?» som ble avholdt 23. mai i Bergen, lanserte ZERO sin nye rapport om landstrøm i båter. Rapporten er en mulighetsstudie, der blant annet mulighetene for landstrøm for Hurtigruten er studert. Hovedforfatter var Olav Andreas Opdal, men takket være manglende Viderøe fly fra Namsos kom han ikke seg til Bergen i tide. Derfor måtte del-forfatteren – meg – holde presentasjonen av funnene i rapporten.

Flere selskaper og Bergen Havn selv har gjort forstudier for landstrøm-utbygging. Even Husby fra Hordaland Fylkeskommune pekte på utfordringene med utslipp fra havnen i Bergen. Inge Tangerås var opptatt av å få på plass landstrøm, men var avhengig av midler.

Høyspenningtilkobling av skip har nå kommet frem til en standard. Dette arbeidet ble ledet av nordmannen Ragnar Gjørven og han presenterte prosessen. Enn så lenge er det ingen standard på lavspenning.

Konklusjonene fra seminaret var entydige: Det er teknisk uproblematisk å ta i bruk landstrøm, men det koster penger. Og i noen tilfeller er standardisering en utfordring. Hvis det offentlige kommer med midler og det settes krav til landstrøm i flere havner vil dette raskt komme på plass.

Rapporten som ZERO laget ble finansiert av Transnova og ABB. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Maritimt Forum Bergen, Clean North Sea Shipping, Hordaland Fylkeskommune og Bergen og Omland Havnevesen.

Olav (imaginært til venstre i bildet) og Eivind Steen viser frem rapporten. Copyright Peter Tubaas, ABB. 2012

Rapporten kan lastes ned her: Landstrøm i Norge

ZERO: Fra meningsytring til regelrett dømming.

Zero har fått æren av å være en del av juryen til Shell eco marathon. Shell Eco Marathon er en studentkonkurranse hvor målet er å kjøre så langt som mulig med minst mulig bruk av energi. Det finnes deltakere fra hele Europa og noen få fra Nordafrika. Totalt er det lag fra 23 land. Shell Eco Marathon setter energieffektivitet og alternativer drivstoffer i sentrum. Studentene viste enorm innsats og ekstremt gode kunnskaper om tekniske løsninger.

I tillegg var det flere priser i forskjellige kategorier som ble gitt ved siden av hovedkonkurransen. Jeg satt i Eco-design juryen som dømmer ut fra CO2 utslipp og material-valg. De nominerte sin største utfordring viste seg å være å faktisk fullføre en runde på banen.
Laget av tre og driftes av hydrogen 
Bilde av bil laget av papp og treDet vinnende laget fra Aston universitet i England lyktes i grevens tid. De hadde valgt hydrogen og brenselcelle til å drive bilen. Likevel var deres valg av tre og papp til å bygge bilen, ved hjelp av såkalt «honeycomb» teknikk. I tillegg kunne bilen flatpakkes. Ideen var inspirert av Ikea. Kort sagt hadde laget flere nytenkende løsninger som utfordrer bilindustrien til å tenke nytt.