Elektriske busser: Nye lademuligheter

Posted on 31. mai 2013 by Benjamin Myklebust

Svar

Elektriske busser blir nå testet ut over hele Europa. Mange er interessert i Norge også, men erfaringene er få. Boreal i Stavanger sier de skal prøve elektriske busser. I Oslo kjører Ruter hydrogenbusser, som jo også er elektriske, men bruker hydrogen i en brenselcelle for å produsere strøm. Busser med batteri er billigere og mer energieffektive, men har kortere rekkevidde, og må lade i stedet for å fylles.

Elektrisk buss i Genève. Foto: avem.fr

For å dra nytte av energieffektiviteten må man derfor prøve å få satt i bruk elbusser der det er mulig, med tanke på driftsprofil (muligheter for ladetid, hastighet, osv.). Ulike bussprodusenter utvikler elektriske busser (Solaris, Ebusco, BYD, Volvo, Rampini, Optare, Proterra, PVI) som har busser i drift i ulike land, som f.eks. Storbritannia, Nederland, Østerrike, Kina, USA. Alle høster erfaringer om hvordan man kan drive elektriske busser.

Det er ulike strategier for hvordan man lader bussene. F.eks. fra PVI og BYD lader man bussene akkurat som en elbil, med å stikke en kontakt i.

Det svenske firmaet Hybricon bygget om en Volvobuss til eldrift. En slik går i Umeå i Sverige, og kan lades på en stasjon automatisk fra oven, omtrent som en pantograf på et tog, men uten at bussen rører på seg. Slik lading gjøres på endestasjonene i Umeå.

Hybricon Volvo med pantograflading. Foto: Hybricon

Videre er det flere som tenker på induktiv lading, altså at bussen kan lades uten berøring, men at bussen lader når den står over en induktiv ladestasjon. Da induseres en ladestrøm i bussen, omtrent som på en elektrisk tannbørste, som mange har. Poenget her er at man kan ha mange flere ladestasjoner, uten at bussjåføren trenger å gjøre så mye mer enn å kjøre over. Ulempen er at teknologien er ny, og at effektiviteten ikke er så god som på konduktiv (med elektrisk kontakt) lading.

I et prosjekt kalt TOSA med ABB i Geneve, har man valgt en annen løsning. I stedet for induktiv lading, har man satt opp stasjoner der bussen raskt kobler seg til ladepunktet over bussen. Det skjer så raskt at man kan gjøre det på korte stopp, og få en klattlading på 15 sekunder. Da får man utbytte av å lade ofte og fort, men med teknologi som ligner mer på Hybricons enn på tankegangen til de som driver med induktiv lading. Det er nok en ganske dyr infrastruktur, men hvis man har mange elektriske busser (og det skal vi jo), så vil man kunne ha mye rimeligere busser med mye mindre batterier.

Se video fra Genève og TOSA-prosjektet.

BMW i siget

Posted on 27. mai 2013 by Benjamin Myklebust

Svar

Mediene bugner nå med stoff om BMW i3, etter å ha invitert folk og fe til fabrikken i Leipzig, og at BMW Norge nå har vist fram bilen sin på Aker Brygge. Det er fortsatt bare konseptbilen som kan ses, men BMW lover at bilen skal leveres til de første kundene i november. De har tro på at 1000 biler skal rulles ut innen utgangen av 2014. Klarer de, som de antydningsvis sier, å legge prisen under 300 000 kroner, kan nok dette bli bilvalget til fler enn 1000, tipper jeg. Men jeg tror også at prisen i realiteten kommer til å havne i overkant av 300 000, så vi får se. Jeg setter ikke penger på noe salgstall! Alt kan skje.

Sjur Bay i BMW viser fram i3

Fred Magne Skillebæk har vært i Leipzig, der jeg var tidligere: http://www.dinside.no/917092/her-er-den-bmw-i3

Per Erlien Dalløkken i TU har vært på i3-visningen på Aker Brygge: http://www.abcnyheter.no/motor/2013/05/25/elektrisk-bmw-blir-prisgunstig

Og Embret Sæther i DN: http://www.dn.no/dnBil/article2618960.ece

Ti tusen takk for strømmen

Posted on 8. mai 2013 by Benjamin Myklebust

Svar

ABB feiret i dag hurtiglading nummer 10 000 på sine tre egne ladere i Oslo, Bergen og i Asker hvor hendelsen ble markert. I tillegg til at ABB har levert mange av de rundt 60 hurtigladerne i Norge (og også andre land) så har de noen som står til fritt bruk ved deres kontorer. Hurtiglader nummer 10 000 (sånn ca.) ble trukket til å være Sven Erik Grunsbo og Marianne Helleberg fra Sandefjord. De har kjørt land og strand rundt med en Mitsubishi i-MiEV, ikke minst to ganger til Malaga, og har kjørt over 40 000 km med i-MiEV-en på ca. et og et halvt år. Det er nok noe unikt, men de er en del av en stadig større gruppe norske elbilister som har mye erfaring med elbilisme og hvordan det fungerer, og viser at elbil duger til langt mer enn bare å kjøre til og fra jobb.

Sven Erik Grunsbo og Marianne Helleberg fra Sandefjord fikk premie for å være ladere nummer 10 000

Jeg startet i ZERO for tre år siden med et prosjekt støttet av Transnova for å få opp hurtigladere i Norge. Det er lett å glemme, men da var hurtiglading et ukjent begrep. Folk visste verken om det, eller i-MiEV-ene som snart skulle komme. Vi i ZERO samarbeider med aktører i EU i prosjektet E-Mobility. I fjor fikk jeg låne en Leaf av ABB, for å kjøre til et prosjektmøte i Gøteborg. Selv om jeg ikke tror de fleste som lader på Billingstad eller de andre hurtigladerne er på noen langtur, så, er det nå mulig flere steder. Det at vi diskuterer hvordan hurtiglading skal bygges ut, og hva det skal brukes til, er et tegn på at markedet modnes. Det jeg opplever gjennom vårt europeiske prosjekt er at mange steder i Europa er man fortsatt der vi var i 2010. Erfaringene er der rett og slett ikke.

I Norge er situasjonen en helt annen. 12 000 elbiler er på veiene, og bevisstheten om at folk velge elbil, og må over på noe annet enn fossilbiler er økende. For hver gang vi lader en elbil, er vi med på å få transportsektoren over i en fornybar retning. I 2012 brukte vi i Norge over 55 TWh fossil energi i transportsektoren. Det jobber vi i ZERO for at må erstattes med fornybare drivstoff. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer at de omtrent 60 hurtigladerne, 4000 ladepunktene og 12 000 elbilene vi har i Norge ikke er et nisjemarked, men må være starten på en storstilt omlegging for å fase ut de 55 TWh fossil energi.

Tre prosent av bilene som blir solgt i Norge er elektriske. Det betyr at fortsatt er 97 % av bilene som selges fossile. Jeg tror absolutt ikke at de som har kjøpt seg en Nissan Leaf ser på det som noe offer, tvert i mot. Men vi er avhengige at vi skaper en god, og skalerbare infrastruktur for mange flere elbiler. Vi gratulerer ABB, og håper dere også vil være aktive i fortsettelsen til å skape gode løsninger for elektrifisering.

Ellers var det Leaf-bonanza hos ABB. Selv ankom vi fra ZERO i en lånt ny-Leaf fra Nissan.

Ellers var det Leaf-bonanza hos ABB. Selv ankom vi fra ZERO i en lånt ny-Leaf fra Marina Maneas Bakkum i Nissan. Foto: Tubaas, ABB

Toyota Prius plugin: Bilen uten fordeler?

Posted on 6. mai 2013 by Benjamin Myklebust

Svar

Jeg har kjørt en ladbar Toyota Prius noen dager, og la meg si det: bilen har fordeler. Det kan lades opp og kjøres til og fra jobb nesten som en ren elbil. Har du passende avstand til jobb er det utslipp å spare. Bilen kan kjøre et par mil på strøm fra nettet, for den begynner å oppføre seg som en vanlig, ikkeladbar Prius. Vel og bra. Bilen gir oss mulighet til å kjøre på fornybar, elektrisk kraft. Selv om batteripakken er liten, kan den egen seg for mange pendlere. Å selge slike biler vil være viktig for Norges mål om at gjennomsnittet av nybiler i 2020 skal være på 85 g CO2/km.

Selv om vanlig Prius har solgt som hakka møkk, selger den ladbare Priusen relativt dårlig. Det kan være rett og slett fordi den ikke har vært på markedet så lenge, og at en del folk ikke vet at det finnes, men det er nok dessverre andre grunner også. Hvorfor kjøper folk Nissan Leaf, og ikke Toyota Prius, selv om de slipper rekkeviddeangsten? Vel, selvfølgelig kan ikke den ladbare Priusen kjøre i kollektivfeltet, det er viktig for mange. Ikke slipper den unna i kollektivfeltet heller, og har heller ikke gratis parkering overalt (kan bruke elbilladeplasser i Oslo). Det er selvsagt mange ulike grunner til at folk velger den bilen de gjør, men det økonomiske og praktiske har stor betydning for de fleste. Det er fint å kjøre ladbar Prius, og vite at den kjører som en elbil en stor del av tiden, men det er ikke for mange ikke nok til at man vil betale ca. 40 000 ekstra. I utgangspunktet kunne man tenke seg at det man sparte på å kjøre på strøm kunne gjøre det økonomisk attraktivt, men det har nok en nedbetalingstid som per i dag ikke får folk på kroken.

Hvis vi ser for oss at man har 15 km til jobb, og lader hjemme og på jobb, kan man kjøre 30 elektriske km hver dag, av de ca. 280 arbeidsdagene i året. Det blir 8400 km. Bruker du ca. 0,5 L på mila til 15 kroner literen, blir det 6300 kroner per år. Tilsvarende kan man ha brukt ca. 1500 på strøm i perioden. Sparer man 5000 kroner i året, tar det likevel ca. 8 år før man har spart inn prisdifferansen. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor både ikkeladbar Prius, og Nissan Leaf selger bedre akkurat nå.

Så hva skal man gjøre? Først er det viktig at man på et eller annet vis blir premiert for å gjøre et mer miljøvennlig valg. Å fjerne eller redusere bompengeavgiften for slike biler, ville mange kunne bidra på det økonomiske bildet for ladbare hybrider. 30 kroner spart hver arbeidsdag, er for eksempel over 8000 kroner i året, som i tillegg til drivstoffbesparelsen kan endre bildet. Videre vet vi at tiltaket med halv firmabilbeskatning for elbil, neppe har vært et svært utløsende tiltak for mange. Mange som har firmabil har det gjerne fordi de trenger bil i jobben, på en måte som vanskelig lar seg kombinere med elbil (selv om Tesla Model S nok kan bli en hyggelig firmabil). Samtidig vet vi at en stor andel av bilsalget går gjennom nettopp firmabilordningen. Det burde derfor evalueres om ikke tiltaket med halv firmabilbeskatning hadde gjort minst like stor nytte for ladbare hybrider, som for elbiler, når det kommer til å endre bilmarkedet, og få fart på lavutslippsbilene.

I tillegg vet vi at avgiftene på biler har gått ned de siste 6-7 årene. For å redusere utslipp per km i snitt på nybiler, har vi solgt flere biler med lavere avgifter. Det har vi gjort, selv om målet ikke bare bør være om utslippet per bil går ned, men heller om utslippet fra biltrafikken går ned. Vi bør derfor ha som mål at ikke klimaeffekten av gjennomsnittlig bedre biler, spises opp av at vi stimulerer til kjøp av flere.

Elbiler har solgt bra de siste par årene. Tre prosent elbiler av nybilsalget gjør Norge unikt. Men det betyr likevel at 97 % av bilene utelukkende går på fossilt drivstoff. Det er her at virkemiddelapparatet må sørge for at de ladbare hybridbilene får en større del av kaka.

Ladbar Toyota Prius ser ut som en vanlig Prius, bortsett fra en ladeluke ekstra.

På klimabiler.no kan du se flere ladbare hybrider som selges eller kommer for salg.