Ofte er budskapet om elbiler spisset og forenklet. Elbiler har ikke eksos, og derfor er de miljøvennlige. «Men vent» tenker mange. – Hvor kommer strømmen fra, og er ikke elbilene mye mer forurensende når man tar produksjon og resirkulering inn i bildet? Dette var inntrykket man kunne sitte igjen med etter NRKs sak om ladbare hybridbiler mandag, der man både blandet hybridbiler med ladbare hybridbiler, og avsluttet med å gi inntrykk av at både hybridbiler og elbiler «sikkert er» mindre miljøvennlige enn dieselbiler, godt hjulpet av myten om at en Toyota Prius er mer miljøvennlig enn en Hummer.
Hvor kommer strømmen fra?
Strømmen i Norge kommer i all hovedsak fra vannkraft. Vi har i snitt produsert mer enn vi har forbrukt det siste tiåret. Fysisk sett kommer altså strømmen til elbilene fra vannkraft.
Vi har imidlertid et system med opphavsgarantier for grønn energi i Europa. Det vil si at folk andre steder i Europa kan betale for at strømmen de bruker garantert er fornybar. Norge er en eksportør av slike opprinnelesgarantier, så noe av strømmen vi bruker i Norge blir dermed bokført som skitten. Elbilforeningen har imidlertid kjøpt slike sertifikater for alle elbilene i Norge. Derfor har elbilene omtrent null utslipp, enten man regner på sertifikater eller fysisk opphav i Norge.
Flere elbiler vil føre til økt brukt av strøm. En elbil bruker overraskende lite strøm, vil mange si. Med et normalt kjøremønster, på omkring 15 000 km per år, der bilen bruker omkring 0,2 kWh/km, blir det årlige forbruket ca. 3000 kWh. En million elbiler bruker da 3 TWh, mens Norges vannkraftproduksjon ligger på omkring 120 TWh per år. I tillegg skal Norge produsere 13 TWh mer fornybar strøm i 2020, gjennom det svensk-norske samarbeidet med grønne sertifikater. Vi har nok ren strøm til å drive elbilene.
Det er heller ikke slik at strømmen du bruker i en elbil fører til en marginalstrømproduksjon på kull i Europa. Vi kan snakke om to typer marginalproduksjon av strøm: Den første er den strømproduksjonen som blir satt i gang når forbruket er høyt, for eksempel en vinterdag uten vind eller sol: det er ikke slik at det skitneste og eldste kullkraftverket er det som da settes inn – likeså gjerne er det et gasskraftverk.
Den viktigste fordelen med elbiler er likevel at de gjør det mulig å kjøre med fornybar kraft. Og her ligger også den andre og viktigste typen marginal strømproduksjon, altså hva slags ny energiproduksjon vi investerer i. Over hele verden investeres det i fornybar energi for å gjøre energimiksen renere. I Tyskland for eksempel ble det i fjor produsert 18 TWh strøm fra sol, og sol- og vindkraft blir installert i økende grad på alle kontinent. Vi er helt i starten av en innfasing av elbiler. I framtida må en større andel av bilene gå på strøm, og en større andel av strømmen må være fornybar.
Hvor kommer bilen fra?
Det er naturligvis sant at også en elbil er ressurskrevende å produsere. Likevel er det en utbredt misforståelse at når man tar produksjon og avfallshåndtering av en elbil med i bildet, så lønner det seg å kjøre på fossile drivstoff. Det er ikke riktig. Det økologiske fotavtrykket, og det totale CO2-utslippet av en fossilbil er mye større fra en elbil, og vil aldri kunne gå på fornybare drivstoff.
Vi ser av denne studien, utført av det sveitsiske materialteknologiinstituttet EMPA, at elbilen er mer miljøvennlig i løpet av levetiden, på en rekke indikatorer. Vi ser at belastningen knyttet til bruk (Operation) er den viktigste for begge biltypene. I Norge vil denne delen være betydelig mindre for elbilene, og med mer fornybar kraft vil flere elbiler i verden kunne kjøre på fornybar energi.
Les også mer utfyllende hos Grønn Bil!